Bevis mot treenighetslæren. Del 2
Denne blasfemiske rollefordelingsmodellen, som vi leste om i del 1, er ikke det eneste treenighetslæren er ansvarlig for. At Kristus ikke kom i syndig kjøds lignelse springer også ut fra den samme læren, at Jesus ikke er utgått/født av Gud, at Sønnen ikke er Faderens bokstavelige sønn, at Jesus, fordi Han er Gud på samme måte som Faderen ikke kunne dø på korset, at vi mennesker ikke kan bli frigjort fra synd. Alt dette og mer til, er en konsekvens av treenighetslæren.
Man kan undre seg over hvorfor vaktmennene på Sions murer ikke har kommet med en rungende advarsel for å vekke opp våre medlemmer. Vi har på denne måten gjort hele frelsesplanen til et rollespill, noe som resulterer i at Guds store kjærlighet nesten blir usynlig.
Vi har dessuten forklart Guddommen som tre likeverdige Guder i autoritet og natur, også i våre trospunkter er vi klare på dette området. Trospunkt nr. 2, 3, 4, 5 som sammen omhandler treenigheten begynner slik: Det er én Gud: Fader, Sønn og Hellige ånd, en enhet av tre personer i evig sameksistens… Nr. 3 ”Gud, den evige Fader”… Nr. 4: ”Gud, den evige Sønn”… Nr. 5: ”Gud, den evige Ånd”…
Vi har i vårt hovmod dristet oss til å forklare noe som ikke er åpenbart oss. Det var først etter at søster White døde at ideen utviklet seg blant ledelsen for Syvendedags Adventistene, at Den Hellige Ånd er en individuell person som Faderen og Sønnen, og det tok flere tiår etter hennes død før denne troen ble gjeldende. Dette nye synet førte til en utvikling og aksept av treenighetsdoktrinen, som for aller første gang i 1980 ble offisielt vedtatt å være Syvendedags Adventistenes grunnleggende tro.
Ellen White skrev i 1891 til Broder Chapman som hadde spesielle meninger om Den Hellige Ånd: ”Dine ideer om de to forholdene du nevnte, harmonerer ikke med lyset Gud har gitt meg. Den Hellige ånds natur er et mysterium som ikke er klart åpenbart, og du vil aldri være i stand til å forklare den for andre fordi Herren ikke har åpenbart det for deg. Du kan sette sammen forskjellige skriftsteder og legge dine konklusjoner i dem, men anvendelsen er ikke korrekt… Det er ikke vesentlig for deg å vite, og være i stand til å forklare, hva den Hellige Ånd er. Kristus forteller oss at den Hellige Ånd er Talsmannen… Jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen Talsmann, for at han kan være hos dere til evig tid, sannhetens Ånd som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke; men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere… Det er mange mysterier som jeg ikke forsøker å forstå eller forklare. De er for høye for meg, og for høye for deg. På noen av disse punkter er taushet gull… Jeg håper du vil søke etter å være i harmoni med legemet… Du trenger å komme i harmoni med dine brødre” (Manuscript Releases, vol. 14, sidene. 175-180).
Ellen White skrev i 1898: "Synden kunne bare bli motstått og overvunnet gjennom den mektige virksomhet av den tredje person i Guddommen, som ville komme uten forminsket styrke, men i en fylde av guddommelig kraft”. (The Desire of Ages, side 671)
Ellen White skrev i 1911:”Det er av underordnet betydning å kunne forklare hva den Hellige Ånd er. Kristus kaller Ånden for Talsmannen, ”sannhetens Ånd som utgår fra Faderen”. Det sies klart om Den Hellige Ånd at Han i sitt arbeid med å lede mennesker til sannheten, ”ikke (skal) tale ut fra seg selv” (Joh. 15.26, 16.13). Den Hellige Ånds natur er en hemmelighet. Mennesker kan ikke forklare den, for Gud har ikke åpenbart noe. Fantasirike mennesker kan sette sammen forskjellige skriftsteder og tolke dem på menneskers vis, men å godta slike synspunkter styrker ikke menigheten. Taushet er gull når det gjelder hemmeligheter som er for dype for menneskets forstand”. (Alfa og Omega, bind 6 side 39)
I løpet av tidsperioden fra 1891 til 1911, som inkluderer søster Whites bok “Slektenes Håp” som ble utgitt i 1898, hvor hun sa at Den Hellige Ånd er en person, har hun også gjort det klart at Gud ikke hadde åpenbart Hans natur. Med andre ord, hun sier ikke at Den Hellige Ånd er en individuell person som Gud og Kristus. Hun hadde tydeligvis ikke fått nytt lys om dette tema, og heller ikke hadde hun endret sitt syn i løpet av disse 20 årene.
I vår higen etter en forklaring på en treenig Gud går vi til ytterligheter så som å bruke skapte ting når vi vil forklare Guddommen, eller vi vikler oss inn i ulogiske selvmotsigelser med uttalelser som ”Gud er èn men tre” og lign.
”Vår Gud er èn Gud (5. Mos. 6.4), men det er tre personer i den ene Guddom. Våre problemer begynner når vi prøver å forstå åndelige vesener på en fysisk måte. Kanskje en plump illustrasjon kan foreslås. En trekant er en figur, men den har tre sider. På samme måte er Guddommen ett vesen, og viser seg som Faderen, Sønnen, og Hellig Ånd. Jesus sa: ”Jeg og min Far er ett.” (Joh. 10. 30) (L. E. Froom, ”Coming of the comforter”, side 50)
”Hvilke illustrasjoner – så som en trekant eller en gaffel med tre tenner – kan hjelpe oss å forstå at èn Gud kan bestå av tre likeverdige personer? Hvilke andre eksempler kan bidra til en bedre forståelse av denne dype sannheten?” (Arnold V. Wallenkampf ”Bibelstudier.” 2 kvartal 2006, side 8)
”Jeg har fått beskjed om å si, synspunktene til disse som søker avanserte vitenskapelige ideer, kan man ikke stole på. Slike beskrivelser som følgende blir gjort: ”Faderen er som det usynlige lyset; Sønnen er som legemliggjort lys, Ånden er lyset spredd omkring. Faderen er som duggen, usynlig damp; Sønnen er som duggen samlet på en skjønn måte, Ånden er som duggen som faller på livets sete. En annen fremstilling: Faderen er som usynlig damp, Sønnen er som en blytung sky; Ånden er regnet som faller og arbeider som en forfriskende makt. Alle disse spirituelle fremstillingene er rett og slett intet. De er ufullkomne, usanne. De svekker og minimerer Majesteten som intet på jorden kan sammenlignes med. Gud kan ikke sammenlignes med de tingene Hans hender har gjort. Disse er kun jordiske ting, som lider under Guds forbannelse på grunn av menneskets Synder. Faderen kan ikke beskrives ved tingene på jorden. Faderen er fylden av Guddommen legemlig, og usynlig for den dødelige”. (Evangelism, side 614)
Vi har merket oss at mange av nåtidens Syvendedags Adventister ikke mener det er så farlig å bruke symboler og illustrasjoner når de skal forklare Gud, spesielt er det noen som mener at i forbindelse med undervisning av barn er det til hjelp for å kunne forklare vanskelige ting angående Guddommen. Men les igjen hva Gud har sagt til søster White, at synspunktene til mennesker som bruker lys, dugg, damp, skyer og regn når de forsøker å forklare Gud kan vi ikke stole på, de snakker ikke sant, de minimerer Majesteten. Kan vi da med god samvittighet bruke trekanter og gafler med tre tenner, og til og med oppfordre til å bruke andre eksempler av samme slags for å forklare noe som slett ikke har noe med den ”dype sannheten” å gjøre?
”Kristentroen er ikke en tro på tre atskilte guder; den er troen på èn Gud som har åpenbart seg i tre personer som arbeider i fullkommen harmoni.” (Arnold V. Wallenkampf, Bibelstudier for sabbatsskolen 2. kvartal 2006)
”På samme måte er Guddommen ett vesen, og viser seg som Faderen, Sønnen, og Hellig Ånd. Jesus sa: ”Jeg og min Far er ett.” (Joh. 10. 30) (L. E. Froom, ”Coming of the comforter”, side 50)
Hvis vi ser på de 2 sitatene over av henholdsvis Arnold V. Wallenkampf og L. E. Froom, og så sammenligner med sitatet under, er det for oss ikke vanskelig å se hvilken makt som er opphavet til disse synspunkter.
”Treenigheten er èn. Vi bekjenner ikke tre guder, men èn Gud i tre personer. Treenigheten av ett og samme vesen” (”Den katolske kirkes katekisme”, side 88, punkt. 253).
Når vi som tidligere skrevet sier at vi er historiske Syvendedags Adventister som deler pionerenes tro, ønsker vi å ta med noen få uttalelser fra våre pionerer inkludert Ellen Whites. Jeg vil vise hva de alle trodde på i forhold til Guddommen.
”At det er èn Gud, et personlig, åndelig vesen, alle tings Skaper, Allmektig, Allvitende, Evig, uendelig i visdom, hellighet, rettferdighet, godhet, sannhet og nåde, uforanderlig og allestedsnærværende ved sin representant: Den Hellige Ånd. Sal. 139. 7” (James White, ”Statement of Beliefs”, Battle Creek, Mich. 1872)
”Hva trenigheten angikk kom jeg fram til at det var umulig for meg å tro at Herren Jesus Kristus, Faderens Sønn, også var den Allmektige Gud, Faderen, ett og samme vesen. Jeg sa til min far: Hvis du kan overbevise meg om at vi er èn, på denne måten at du er min far og jeg er din sønn; og også at Jeg er din far og du er min sønn, da kan jeg tro på treenigheten”. (J.Bates, The Autobiography of Joseph Bates, sider 204, 205. 1868.)
”Kristus er Guds eneste bokstavelige Sønn, Faderens enbårne. (Joh. 1.14) Han er Gud fordi Han er Guds Sønn, Ikke i kraft av Hans oppstandelse. Hvis Kristus er Faderens enbårne, så kan ikke vi være født av Faderen på en bokstavelig måte. Det kan kun være i en underordnet betydning av ordet.” (John Matteson, ”Children of God.” Review & Herald.. 12 Okt 1869)
D. M. Canright er best kjent og husket for hans frafall fra troen, men før det var han ikke desto mindre en betrodd og verdifull arbeider i mange år for Syvendedags Adventistenes sak. Han skrev følgende: ”Er vi ikke alle enige om at ved Guds forsyn, blir nå spesielt lys gitt angående temaene; det nær forestående annet komme, riket, den nye jord, de dødes søvn, ødeleggelsen av de onde, treenighetsdoktrinen, Guds lov, Guds hellige sabbat, etc.? Alle syvendedags Adventistene vil være enige om disse tingene.” (Review & Herald. 12 april 1877)
Da Canright forlot menigheten gikk han til angrep på deres doktriner, han skrev et verk hvor han fremhevet forskjellen mellom Syvendedags Adventistene og andre evangeliske kirker, og den aller første forskjellen han fremhevet, var at: ”De forkaster doktrinen om treenigheten.” (D.M. Canright, ”Seventh-day Adventism Renounced” side 25)
”Det er mange av vårt folk som ikke forstår hvor solid grunnvollen for vår tro er blitt lagt. Etter at tiden passerte i 1844, var min mann, Br. Joseph Bates, Br. Pierce, Br. Edson og andre som var trofaste, edelmodige og hadde en skarp dømmekraft, blant dem som søkte etter sannheten som etter en skjult skatt. Jeg møttes med dem, og vi gransket og ba inntrengende… De veimerker som har gjort oss til det vi er, må bli bevart, og vil bli bevart, som Gud har gitt til kjenne gjennom sitt Ord og Hans Ånds Vitnesbyrd. Han ber oss holde fast på troens grep på DE GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER som har sitt opphav i udiskutabel autoritet.” (EGW. ”Special Testimonies”, series B, nr. 2, sider 56-59. 1904)
“Jesus ba om at Hans disipler måtte være ett slik Han var ett med Hans far. Denne bønnen innebar ikke èn disippel med tolv hoder, men tolv disipler, gjort til ett i hensikt og styrke for deres Mesters sak. Heller ikke er Faderen og Sønnen parter i en ”tre – èn Gud.” De er to forskjellige vesener, allikevel ett i planen og gjennomføringen av frelsen. De frelste, fra den første som tar del i den store frelsen, til den siste, legger all æren og herligheten og prisen for frelsen, til både Gud og lammet.” (James S. White, “Life incidents”, side 343. 1868)
”La det klareste eksempel som verden noen gang har sett være ditt eksempel, heller enn tidenes største og mest lærde menn gjennom tidene, som ikke kjenner Gud, eller Jesus Kristus som Han har sendt. Faderen og Sønnen alene skal bli opphøyet.” (EGW Youth´s Instructor, 7. Juli, 1898)
”Hovedpunktene i vår tro som vi i dag holder fast på, ble bygget på klippegrunn. Punkt etter punkt ble klart identifisert og alle brødrene var enige. Våre medlemmer var forenet i sannheten. Det var noen som kom med merkelige doktriner, men vi var aldri redde for å møte og motsi dem. Vår erfaring ble på en fantastisk måte bekreftet ved åpenbaring av Guds Ånd.” (EGW ”Manuscript Releases” bind 3, side 413. 1903)
”Faderen er den største fordi Han er først. Sønnen er den annen i autoritet fordi Han er blitt gitt alle ting.” (James S. White, “Review and Herald”, 4. Januar, 1881)
“Gud har tillatt at et verdifullt sannhetslys har opplyst min manns sinn og ord, slik at hans forkynnelse kan reflektere til andre, stråler av lys fra Jesu nærvær gjennom sin forkynnelse og det han skriver.” (EGW. ”Testimonies for the Church”, bind 3, side 502)
Etter at Kellogg hadde utgitt boken ”The Living Temple” i 1903, var Ellen White svært bekymret for Guds menighet. Gud hadde åpenbart for henne at etter Kelloggkrisen, som ble kalt Alfa, ville det også komme et Omega. Hun skrev følgende: ”La ingen forsøke å rive ned fundamentet for vår tro, det fundament som ble lagt ved begynnelsen av vårt arbeid gjennom et studie av Ordet under bønn og gjennom åpenbaring. På dette fundament har vi bygget de siste 50 år” (”Testimonies” 8, side 297, 1904)
” Vi har nå fremfor oss Alfa av denne faren. Omega vil være av en høyst forbløffende natur.” (1 Selected Messages, side 197)
”I boken ” living temple” får vi presentert et Alfa av dødelige falske læresetninger. Et Omega vil komme, og vil bli mottatt av de som ikke er villige til å ta imot den advarsel som Gud har gitt.” (1 Selected Message,s side 200)
” The living temple” inneholder Alfa av disse teoriene. Jeg vet at Omega vil følge om en liten stund; og jeg skalv for vårt folk. Jeg visste at jeg måtte advare våre brødre og søstre om ikke å gå inn i strid angående Guds tilstedeværelse og personlighet.” (1 Selected Messages, side 203)
Da søster White sa at de hadde Alfa fremfor dem, presentert i boken ”The Living Temple”, var det Kelloggs form for panteisme hun snakket om. Det var et Alfa av dødelige falske læresetninger, og et Omega ville følge etter en liten stund. Hun sa at Omega er dødelige falske læresetninger av en høyst forbløffende natur, og disse læresetningene vil handle om Guds tilstedeværelse og personlighet. Når hun advarte våre trosfeller om ikke å gå inn i strid angående Guds tilstedeværelse og personlighet, så tror vi det var fordi at strid og spekulasjon angående disse spørsmålene, bare vil føre til tvil og feilaktige meninger. Guds tilstedeværelse og personlighet skulle ikke være et filosofisk tema, dessuten hadde pionerene klargjort dette emnet, de hadde kunnskapen om Gud som var nødvendig for et godt og sikkert fundament.
Hun skalv for Syvendedags Adventistsamfunnet. Hun var kanskje ikke klar over hva Omega i sin helhet gikk ut på, men hun visste det var grunnvollen som ville bli angrepet, og på samme måte som med Kelloggs panteisme, var hun engstelig for Guds menighet. Hun sa at fundamentet for Adventistenes tro var lagt, og at de hadde bygget på dette fundamentet i 50 år, med andre ord siden 1854, det skulle ikke forandres. Panteismen handler om Guds tilstedeværelse og personlighet. Ingen kan vel si at treenigheten ikke handler om det samme. Vi sitter inne med en mail fra en av våre pastorer hvor blant annet følgende er å lese:
”Om Gud: Gud vet alt. Gud er allestedsnærværende. Gud har all makt…”
”Om Sønnen: Sønnen vet alt. Sønnen er allestedsnærværende. Sønnen har all makt…”
”Om Ånden: Ånden vet alt. Ånden er allestedsnærværende. Ånden har all makt…”
Disse tre er hva adventistsamfunnet i dag tror er èn Gud. Dette mener vi handler om Guds tilstedeværelse og personlighet, og dette er argumentasjon i forhold til treenighetslæren.
Søster White viser til et syn hun hadde om Alfa, hun skriver: ”I et syn om natten fikk jeg se at disse ideene hadde blitt betraktet av noen som store sannheter, disse skulle bringes inn og gjøres fremtredende i verket. Jeg ble vist en plattform, bygget av solide tømmerstokker, Guds ords sannhetspunkter. En som hadde høyt ansvar i helsearbeidet dirigerte den mannen og den mannen til å løsne tømmestokkene som holdt plattformen oppe. Så hørte jeg en stemme si, ”Hvor er vaktmennene som skal stå på Sions murer? Sover de? Dette fundamentet ble bygget av Mesteren, og den vil stå imot storm og uvær. Vil de tillate denne mannen å fremsette doktriner som benekter Guds folks tidligere erfaring? Tiden er kommet for å gå til aksjon.
Sjelefienden har forsøkt å bringe inn den antagelse at en stor reformasjon skulle finne sted blant Syvendedags Adventistene, og at denne reformasjonen skulle bestå i å gi opp de doktriner som står som grunnpilarer i vår tro og lære, og i gjennomføringen av en reorganisering. Dersom denne reformasjonen skulle finne sted, hva ville resultatet bli? De sannhetsprinsipper som Gud i sin visdom har gitt den siste menighet, ville bli forkastet. Vår religion ville bli endret. De fundamentale prinsipper som har opprettholdt verket de siste 50 år ville bli betegnet som feilaktige. En ny organisasjon ville bli etablert. En ny type bøker ville bli skrevet. Et system av intellektuell filosofi ville bli introdusert. Grunnleggerne av dette systemet ville gå inn til byene og gjøre et fantastisk arbeid… Ingen ting ville bli tillatt å stå i veien for den nye bevegelsen. Lederne ville fremholde at godt er bedre enn ondt, men fordi de har fjernet Gud, ville de sette sin lit til menneskelige krefter, som uten Gud er verdiløse. Fundamentet deres ville være bygd på sand, og storm og uvær ville feie bort strukturen.” (1 Selected Messages, 204. 1-2)
Dette var noe av det søster White sa om Alfa, legg merke til at hun uttaler seg om hva som ville skjedd hvis det ikke var blitt grepet inn. Hvis Kellogg og tilhengerne hans hadde fått lov å fortsette med sine panteistiske ideer:
Så ville doktriner blitt fremsatt som hadde benektet Guds folks tidligere erfaring.
Så ville en stor reformasjon som skulle bestå i å gi opp de doktriner som stod som grunnpilarer i vår tro og lære, ha funnet sted.
Så ville de sannhetsprinsipper som Gud hadde gitt den siste menighet, blitt forkastet.
Så ville vår religion blitt endret.
Så ville de fundamentale prinsipper som hadde opprettholdt verket i 50 år blitt betegnet som feilaktige.
Så ville en ny organisasjon blitt etablert.
Så ville en ny type bøker blitt skrevet.
Så ville et system av intellektuell filosofi blitt introdusert.
Så ville ingen ting blitt tillatt å stå i veien for den nye bevegelsen.
Så ville lederne ha fjernet Gud.
Så ville lederne satt sin lit til menneskelige krefter.
Men Kellogg og tilhengerne hans med sjelefienden i spissen vant ikke frem, for selv om mange av vaktmennene på Sions murer sov, så var det den gang minst èn som ikke sov, og det var søster White.
Man kan undre seg over hvorfor søster White ofret så mange ord på å fortelle i detaljer hva som hadde hendt hvis Kelloggs panteisme hadde fått innpass. Visste hun at det som ville ha skjedd hvis Alfa vant frem, ville bli en realitet under Omega? Situasjonen som kunne ha blitt en realitet den gang, passer bemerkelsesverdig med situasjonen som vi i dag befinner oss i, søster White advarte Guds folk om hva som ville skje hvis de sov.
I del 3 skal vi gjøre bekjentskap med en av de største arkitektene bak treenighetslæren i Adventistsamfunnet.
ความคิดเห็น