«OPPKLARING AV VANSKELIGE SITATER»

   

Originaltittel:

«Putting the pieces together»

Av Nader Mansour

 

 TILSYNELATENDE «VANSKELIGE» UTTALELSER ANGÅENDE LÆREN OM GUDDOMMEN – BRAKT I HARMON I.

Forfatteren av dette arbeidet ønsker at søkende mennesker vil stille det sjeldent stilte spørsmålet «er dette sant?» heller enn det mer vanlige spørsmålet «hvem er det som sier det?»

«Dem som budskapet om sannhet er gitt til, spør sjelden: «Er dette sant?» men, «Hvem har sagt det?» (E. G. White, Slektenes Håp, s. 344)

Likevel, når et synspunkt i Skriften blir presentert, så er det mange som unnlater å spørre: «Er dette sant, i harmoni med Guds Ord? Men, Hvem er det som sier dette? Og med mindre det kommer gjennom den kanalen som de synes om, vil de ikke akseptere det.» (E.G. White, Testimonies to Ministers and Gospel Workers, pp. 105,106.)

                                                                                                      

 Her er de helliges tålmodighet. Her er de som holder Guds bud og har Jesu tro. Åpenbaringen 14,12 
 

www.Revelation1412.org
 

Revidert og oppdatert – 2012 (oversatt 2013)

Sitater fra Ellen Whites skrifter er fritt oversatt fra den engelske teksten til Nader Mansour. Derfor er ikke ordlyden nødvendigvis identisk med de norske oversettelsene som det er referert til.

 

OPPKLARING AV VANSKELIGE SITATER

Teologiske verker som ikke har det «offisielle stempel» av Syvendedags Adventistsamfunnet blir ofte beskyldt for å sitere Ellen White «ute av sin sammenheng». Derfor har vi valgt å legge alle referanser på slutten av hvert sitat. Vi anbefaler på det sterkeste og oppfordrer leseren til å slå opp referanser og vurdere den opprinnelige kilden og konteksten av hvert enkelt sitat.

(På grunn av plassbegrensninger er mange sitater korte og siterer bare de relevante ordene. Leseren er sterkt oppmuntret og formanet til å lese sitatene i hele konteksten før han kommer med en anklage om «ute av sammenheng». Hvis leseren ikke har tilgang til alle bøkene som det er henvist til, finnes de på nettet: www.whiteestate.org

 

   INNHOLD 
 

                                        -SVAR PÅ «VANSKELIGE» UTTALELSER                                            


                                                            - «DEN HIMMELSKE TRIO»                                                                  


                                                            - «DET VAR ALDRI EN TID»                                                                 


                                - «LIV, ORIGINALT, ULÅNT, IKKE AVLEDET»                                     


                 - «DE EVIGE HIMMELSKE MYNDIGHETSPERSONER»                     


                                                            - «LIKE MYE EN PERSON»                                                                    


                                        - «DEN HELLIGE ÅND ER EN PERSON»                                              


                                - «DEN TREDJE PERSON AV GUDDOMMEN»                                     


                                                   - «DE TRE HØYESTE MAKTER»                                                            


                                                                          - «GA SEG SELV»                                                                                   


                                                  - «DE TRE HELLIGSTE VESENER»                                                      


                              -VEDLEGG 1 (DR. KELLOGG & TREENIGHETEN)                           


          -VEDLEGG 2 (HVOR MANGE GUDDOMMELIGE VESENER?)         


                                                                                  -KONKLUSJON                                                                                     

 

 

 

   SVAR PÅ «VANSKELIGE» UTTALELSER   
 

Men hvis noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, Han som gir alle, rikelig og uten anklage, og den skal bli gitt ham. Jak. 1, 5.

Det primære målet for dette arbeidet er ikke nødvendigvis å motbevise treenighetslæren, så mye som å tolke Ellen Whites uttalelser om Guddommen på en slik måte at ingen sitater motsier hverandre.   Dette er på ingen måte en uttømmende avhandling om påstander eller en uttømmende samling av slike utsagn.

Vanligvis vil noen angående dette emnet før eller senere henvise til boken Evangelism (spesielt s. 613-617), og triumferende presentere disse utsagn som et solid forsvar av læren om treenigheten. Dessverre glemmer mange de grunnleggende prinsippene for å forstå Vitnesbyrdene. Slik sier Søster White det: «Vitnesbyrdene i seg selv vil være nøkkelen som vil forklare budskapet som er gitt, som Skriften kan forklares med Skriften» «Angående Vitnesbyrdene, er ingenting oversett, ingenting er kastet til side, men tid og sted må bli tatt i betraktning.» {E.G. White, Selected Messages, bok 1, s. 42, 57. «På fast grunn»}

Vi skal bruke disse reglene for å undersøke noen omstridte sitater.                                                                          

 

DEN HIMMELSKE TRIO

TILSYNELATENDE INNVENDING: «Faderen er hele Guddommens fylde legemlig, og er usynlig for dødelige øyne. Sønnen er hele Guddommens fylde åpenbart. Guds Ord erklærer Ham å være «det uttrykte bilde av Hans person.» «For så høyt elsket Gud verden, at Han ga Sin enbårne Sønn, for at hver den som tror på Ham ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Her vises personligheten til Faderen.

Talsmannen som Jesus lovet å sende etter at Han fòr opp til himmelen, er Ånden i hele Guddommens fylde, noe som åpenbarer kraften av guddommelig nåde til alle som tar imot, og tror på Kristus som en personlig Frelser. Det er tre levende personer av den himmelske trio, i navnet til disse tre store maktene - Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd - blir de som mottar Kristus ved levende tro døpt, og disse kreftene vil samarbeide med lydige undersåtter av himmelen i deres innsats for å leve det nye livet i Kristus -. Special Testimonies, series B, nr. 7, s. 62, 63. (1905) «{Evangelism s. 614, 615}

KORT SVAR: Den himmelske «trio» er: Gud Faderen, Hans Sønn Jesus Kristus, og deres Hellige Ånd (ikke en trio av guder!). Det er én Gud, og én Herre og én Ånd (Kristi Ånd), ikke en trio av helt like guddommelige vesener (se Rom 8, 9-11).

DETALJERT SVAR: Faderen er hele Guddommens fylde legemlig. Han er usynlig for oss dødelige. Den eneste måten vi kan kjenne Gud på (Hans Guddom) er hvis Han er åpenbart. Kristus arvet Guddommen (guddommelighet) av sin Far, og er derfor «hele Guddommens fylde åpenbart» Hele fylden som bor i Guds Sønn er Hans fødselsrett og arv (Heb 1, 4). Denne guddommelige fylden bor i Kristus fordi det var Guds vilje (Kol 2, 9 og 1, 19). Kristus eide ved guddommelig fødsel, Faderens herlighet. (Heb 1, 3; Joh 1,14; 2 Kor 4, 6).

«I Kristus er hele Faderens herlighet samlet. I Ham er hele Guddommens fylde legemlig. Han er stråleglansen av Faderens herlighet, og det uttrykte bilde av Hans person. Herligheten av Guds egenskaper er uttrykt i Hans karakter.» {E. G. White, S.D.A. Bible Commentary vol. 7, s.. 907}

«Guds kjærlighet ble åpenbart for det falne menneske da Han ga sin elskede Sønn som en gave, det overrasket de hellige engler.» For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Sønnen var stråleglansen av Faderens herlighet, og det uttrykte bilde av Hans person. Han hadde guddommelig fortreffelighet og storhet. Han var Gud lik. Det gledet Faderen at i Ham (Jesus) tok hele Hans (Faderens) fylde bolig.» {E. G. White, The Spirit of Prophecy vol. 2, s. 38}

Men, hva med Ånden? Fra Bibelen lærer vi en svært viktig definisjon:

«Hvem har målt Herrens Ånd, og hvor er mannen som kunne gi Ham råd og tilføre Ham kunnskap?» (Jes 40,13)

 

«For hvem har kjent Herrens sinn? Eller hvem var Hans rådgiver?» (Rom 11, 34)


«Du har Bibelen. Studer den selv. Læren i den guddommelige boken må ikke bli ignorert eller forvrengt. Det guddommelige sinn vil lede dem som ønsker å bli ledet.» {E. G. White, This Day with God, s. 188}

«Men når Han, Sannhetens Ånd kommer, skal Han veilede dere til hele sannheten ...» (Joh 16, 13)

«Det samme guddommelige intellekt som virker i naturen, taler til menneskehjertene og skaper et usigelig behov etter noe de ikke har. Det som hører verden til, kan ikke tilfredsstille deres lengsel. Guds Ånd bønnfaller dem om å søke det eneste som kan gi fred og ro - nemlig Kristi nåde, gleden ved et hellig liv.  Ved synlig og usynlig innflytelse arbeider Frelseren stadig for å lede menneskenes sinn bort fra syndens utilfredsstillende gleder til de ubegrensede velsignelser som de kan eie i Ham.» {E. G. White, Veien til Kristus, s.. 29}

«Karakter er innflytelse. Kristi arbeid var å dra menneskenes sinn i harmoni med Hans eget guddommelige sinn.» (E. G. White, Review and Herald, 29. september 1891 par. 14)

«De falne mennesker, i seg selv, kunne ikke være i kompaniskap med Kristus, for de var ikke i stand til å komme i harmoni med Hans guddommelige natur, og ha fellesskap med verdens Frelser.» {E. G. White, The Signs of the Times, 11. desember 1879 par. 3}

Nå vil vi gi en enkel forklaring på «Hans guddommelige natur»:

«Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; De ordene som jeg sier til dere, er ånd og liv» Kristus henviser ikke her til Hans lære, men til Hans person, sin karakters guddommelighet.» {E.G. White, Review and Herald, 5. april 1906 par. 12}

Så da Kristus snakket om Ånden, henviser han faktisk «til Sin person, Sin karakters guddommelighet»! Vi så tidligere at dette også kalles «Hans eget guddommelige sinn» og «Hans guddommelige natur». Det er lett å harmonisere vitnesbyrdene når vi tillater dem å være sin egen nøkkel!

Siden Jesus er Guds enbårne Sønn, har han arvet denne ånden, dette sinnet, denne guddommelige karakteren (naturen) fra Sin Far. Begge deler denne ene Ånd (så sant Guds Ånd bor i dere. Hvis noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Ham til. Rom. 8, 9); denne ånden er Guds og Kristi sinn.

«Hvis noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Ham til.» Dette er klar tale. Hvem kan bestå testen? Guds ord er for oss et bilde av sinnet til Gud og Kristus, og når mennesket blir fornyet etter Kristi bilde, vil det få det guddommelige sinn.» {E. G. White, Review and Herald, 22. juni 1886 par. 4}

Når vi snakker om Guds sinn, eller Guds tanker, leser vi denne fantastiske beskrivelse:

«Ved at Han kom og bodde sammen med oss åpenbarte Jesus Gud både for menneskene og for englene. Han var Guds Ord, - Guds tanke gjort hørbar.» {E. G. White, The Desire of Ages, s.. 19}

«Hvem er Kristus? - Han er den enbårne Sønn til den levende Gud. Han er for Faderen et ord som uttrykker tanken, - som en tanke gjort hørbar. Kristus er Guds ord.» {E. G. White, The Youth instruktør, 28. juni 1894 par. 9}

Etter å ha stadfestet dette faktum, la oss nå lese videre og se hva søster White fortsetter å si (i en større sammenheng):

«Talsmannen som Jesus lovet å sende etter at Han fòr opp til himmelen, er Ånden i hele Guddommens fylde, som åpenbarer kraften av den guddommelige nåden for alle som tar imot og tror på Kristus som en personlig frelser. Det er tre levende personer av den himmelske trio. I navnet til disse tre kreftene, - Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, blir de som tar imot Kristus ved levende tro døpt, og disse kreftene vil samarbeide med lydige undersåtter av himmelen i deres innsats for å leve det nye livet i Kristus. ... Den som har kontinuerlig tro på Faderen og Sønnen har også Ånden. Den Hellige Ånd er hans trøster, og han avviker aldri fra sannheten.» {E. G. White, Bible Training School, 1. mars 1906}

Talsmannen blir sendt til oss «i hele Guddommens fylde». Denne fylden ser vi er Guddommen og guddommeligheten (det guddommelige sinn) til Faderen, som Hans Sønn arvet og åpenbarte for oss ved å sende oss Sin Ånd, som Han arvet fra Faderen. Siden Ånden er selve livet og sjelen til Kristus (Som Min Far kjenner Meg, slik kjenner også Jeg Min Far. Jeg gir Mitt liv for sauene. Joh 10, 15, Derfor elsker Min Far Meg, fordi Jeg gir Mitt liv, for at Jeg skal ta det igjen. Joh 10, 17, Far, i Dine hender overgir Jeg Min ånd. Luk 23, 46), når Han så sender den til oss, blir vi delaktig i dens fylde.

«Faderen ga Sin Ånd uten mål til Sin Sønn, og vi kan også ta del i denne fylden.» {E. G. White, Mot Historiens Klimaks, pocket, s. 366)

 

Det er en flyt av herlighet / liv fra Faderen til Sønnen, og Ånden er kanalen som formidler dette til oss.  To guddommelige vesener sender sitt liv og herlighet gjennom den kanalen som Ånden er (ikke gjennom et tredje guddommelig vesen), og dermed sier hun at vi skal ha tro på disse to guddommelige vesener, ikke tre «Den som har kontinuerlig tro på Faderen og Sønnen har også Ånden». Ved tro stoler vi på Faderen og Sønnen (ikke en annen), De vil bli hos oss ​​ved deres egen personlige tilstedeværelse, som er deres hellige ånd.

«Ved Ånden vil Faderen og Sønnen komme og ha sin bolig hos dere.» {E. G. White, Bible Echo, 15 januar 1893 par. 8}
«Jesus svarte og sa til ham: «Hvis noen elsker Meg, vil han holde Mitt Ord. Og Min Far skal elske ham, og Vi skal ha Vår bolig hos ham.» (Joh 14, 23)

«Synderen står så overfor Gud som en rettferdig person. Han er tatt til nåde i himmelen, og gjennom Ånden har han fellesskap med Faderen og Sønnen» {E. G. White, Selected Messages, Book 3, s. 191} Dette er den sanne betydningen av ovennevnte uttalelse når vi tillater Vitnesbyrdene å forklare seg selv.

Men, hva med uttrykket «Det er tre levende personer i den himmelske trio»?

Vi må også spørre oss selv: Hva er tid og sted (og situasjonen) som førte til denne uttalelsen? Fra sammenhengen (datert november 1905 og funnet i Special Testimonies, Series B nr. 7, s. 60-64) ser vi at det har med Dr Kellogg å gjøre og den saken han fremmet.  For eksempel:

«Brev har kommet til meg med uttalelser fra menn som sier at de har spurt Dr. Kellogg om han tror på de uttalelser som søster White kommer med. Han erklærer at han gjør, men han gjør det ikke.» {samme, s. 60}

«Guds tjenere blir trukket inn og bedratt av hans vitenskap.» {samme, s. 61}

«Jeg er så lei for at fornuftige mennesker ikke skjelner sporet etter slangen. Jeg sier det slik; for Herren uttaler det slik «{samme, s. 61}

I rene ord som ikke kan misforstås, erklærte søster White at Kellogg hadde slått seg sammen med Satan!

«Gud godtar ikke Dr. Kellogg som Sin arbeider, med mindre han nå vil bryte med Satan.» {samme, s. 64}
Hun viser til en doktrine han underviste som «avanserte vitenskapelige ideer.»  Hun sier dette like etter at hun hadde sitert bibel-verset som snakker om «Satans dybder.» (se Åp 2: 24). Hva var det Kellogg lærte som fikk Ellen White til å komme med denne kraftige uttalelsen? Hvilken doktrine prøvde Kellogg å undervise som oppsto fra Satan?

Mens de fleste er klar over Kelloggs panteistiske lære, er det mange som ikke er klar over Dr. Kelloggs treenighets teologi (se vedlegg 1, s. 32 for bevis). Søster White tilbakeviste treenighets-læren som Kellogg trodde på og fremmet, nemlig Gud Fader - Gud Sønnen - Gud Den Hellige Ånd (Ja, han underviste en treenighet av tre like evige og helt like gud-vesener!).  Av dette forstår vi umiddelbart når vi kjenner hennes uttalelser at de kan ikke både være imot og lære treenigheten på samme tid! Det er i denne sammenheng at vi må lese uttalelsen om den himmelske trio. Fru White ville motsi seg selv hvis hun fordømte Kelloggs lære og deretter begynte å undervise akkurat det samme! Derfor kan uttalelsen hun kommer med ikke tas for å være undervisning om en treenighet. Hun må mene noe, men betydningen ligger ikke umiddelbare på overflaten. Vi vet at hun og Kellogg ikke lærer det samme, så hva kan hun muligens ha ment?       

Denne uttalelsen må settes i riktig rekkefølge. I Ellen Whites opprinnelige håndskrevne manuskript, ble det rettet til å lyde: «Her er de tre levende personligheter av den himmelske trio ...».
Så hun sa ikke: «Tre levende personer av den himmelske trio», men hun sier faktisk» tre levende personligheter av den himmelske trio «. Noen kan være tilbøyelig til å tro at det ikke er noen forskjell mellom de to, men profeten selv så en forskjell i og med at hun korrigerte den. Hun trodde tydeligvis det var nok forandring til å rettferdiggjøre en korreksjon, for at hun ikke skulle bli misforstått (som er tilfelle i dag) som om hun lærte en treenighet. Hvis begge disse to ordene formidlet den samme meningen i hennes sinn, ville ikke endringen ha vært nødvendig.

Tillat Vitnesbyrdene å tolke seg selv, her er den «himmelske trio» definert av henne selv:

«De har én Gud og én Frelser; og én Ånd - Kristi Ånd – som skal bringe enighet inn i rekkene.» {E. G. White, Testimonies Volume 9, s. 189}

«Kristus forteller oss at Den Hellige Ånd er Talsmannen, og Talsmannen er Den Hellige Ånd,» «sannhetens Ånd, som Faderen skal sende i Mitt navn.»  «... Dette refererer til den allestedsnærværende Kristi Ånd, som kalles Talsmannen.» {E. G. White, Manuscript Vol.14 Releases, s. 179}

«Forhindret pga. sin menneskelighet, kunne ikke Kristus være over alt personlig tilstede, derfor var det til deres fulle fordel at Han skulle forlate dem, gå til Sin Far og sende den Hellige Ånd til å være Hans etterfølger på jorden. Den Hellige Ånd er Ham selv, avlagt den menneskelige personlighet og uavhengig derav. Han skulle representere Seg Selv som tilstedeværende over alt ved Sin Hellige Ånd, som den Allestedsnærværende.»  {E. G. White, Manuscript Releases Vol.14, s.. 23}

Som vi helt enkelt kan se ovenfor, er ånden «Kristi ånd», det er Kristi personlige allestedsnærværelse der Han (ikke noen andre) representerer seg selv «som den Allestedsnærværende». Som i alle hennes andre skrifter, hevdet hun at kun Gud Faderen og Hans Sønn var guddommelige vesener. (Se vedlegg II «Hvor mange guddommelige vesener er det?») Faderen er hele Guddommens fylde», «Sønnen er hele Guddommens fylde. (Evangelism s.615) Dette er hennes konsekvente tro i ALLE hennes skrifter. Dette var troen til hele kirkesamfunnet på den tiden. Etter å ha etablert denne troen om de to vesener som er fylden av Guddommen, sa hun at «Talsmannen er ånden i hele Guddommens fylde» og mente med det at Talsmannen gir oss fylden av Guddommen som er Faderen og Sønnen. Hun definerer Talsmannen på denne måten: «Dette refererer til allestedsnærværelsen av Kristi Ånd, kalt Talsmannen» som hun beskrev som Kristus selv «avlagt den menneskelige personlighet». Dette er den tredje «personlighet», ifølge hennes egne definisjoner, ikke et annet separat guddommelig vesen. Det var ingen «tredje vesen» - ingen tredje separat guddommelig person. Hun oppsummerer det hele ved å bekrefte:

«Faderen og Sønnen alene skal være opphøyet.» {E. G. White, The Youth Instructor, 7. juli 1898 par. 2}

«Den guddommelige Ånd som verdens Frelser lovet å sende, er tilstedeværelsen og kraften til Gud.» {E. G. White, Signs of the Times, 23. november 1891}


 

DET VAR ALDRI EN TID

TILSYNELATENDE INNVENDING: «Kristus er den pre-eksisterende, selv-eksisterende Guds Sønn .... Når han snakker om sin pre-eksistens tar Han tankene tilbake til endeløse tider. Han forsikrer oss om at det aldri var en tid da Han ikke var i nært fellesskap med den evige Gud. Han som var den stemmen jødene da lytter til, hadde vært hos Gud som en som var oppfostret hos Ham.» Signs of the Times, 29. august 1900 {Evangelism, s. 615}

KORT SVAR: Kristus var Guds Sønn i sin pre-eksistens (dvs. han ble ikke Guds Sønn i Betlehem). Helt siden Kristi fødsel i himmelen (tilbake i endeløse tider) har Han vært i nært fellesskap med Sin guddommelige Far.

Kristus er den pre-eksisterende Guds Sønn, noe som betyr at Han var en Sønn i Hans pre-eksistens. Vi vet at dette Sønne-forholdet er reelt og bokstavelig basert på en fødsel (brought forth). Det er etter å ha avklart dette faktum, at Kristus er Guds Sønn i Sin pre-eksistens, at hun da sier at det aldri har vært en tid hvor Han ikke var i fellesskap med den evige Gud. Betydningen bør være klar for alle. Helt siden Kristus ble født av Faderen, har Han alltid vært i et tett fellesskap med Ham. Dette er hva uttalelsen sier.

DETALJERT SVAR: Denne uttalelsen blir brukt av noen som bevis på at Kristus aldri var født av Faderen i himmelen. Er dette betydningen som søster White hadde i tankene når hun skrev det? Lærer denne uttalelsen oss at Kristus aldri var født av Faderen? Forteller denne uttalelsen oss at Kristus ikke er den virkelige og bokstavelig Guds Sønn?

Tvert imot, blir vi forsikret om at Kristus faktisk er den pre-eksisterende, «selv-eksisterende Guds Sønn». Han var en sønn i Hans pre-eksistens. Fjernt fra å benekte det faktum at Kristus er den eneste som er født av Faderen, beviser denne uttalelsen faktisk selve sannheten om det guddommelige sønne-forholdet til vår Mester. At Kristus er den pre-eksisterende Guds Sønn. Han var Guds Sønn før Betlehem.

La oss igjen bruke den ufeilbarlige nøkkelen. «Vitnesbyrdene selv vil være nøkkelen som vil forklare budskapene som er gitt, på samme måte som Skriften kan forklares med Skriften.»

«Kristus var Guds Sønn, Han hadde vært ett med Ham før englene ble skapt. Han hadde alltid stått ved Faderens høyre hånd...»{E. G. White, Alfa og Omega 1, side 16)

Kristus har, helt siden Sin fødsel før alle ting (Ords 8, 22-30), alltid vært i nært fellesskap med Sin Far, den evige Gud. «Han har alltid stått ved Faderen høyre side». Han er lik Sin Far i guddommelige egenskaper for Han har arvet dem (Heb 1, 4). Legg merke til hvordan hun sa at Kristus tar «tankene tilbake til endeløse tider».  Vi kan ikke sette en dato på Kristi fødsel i himmelen. Det er utenfor vår fatteevne. Vi kan ikke beregne/utarbeide Hans pre-eksistens med våre menneskelige tall:

«Guds engler så med forundring på Kristus, som tok på Seg den menneskelige skikkelsen og ydmykt forente Sin guddommelighet med menneskelighet for å kunne tjene det falne mennesket. Det er et under for himmelens engler. Gud har fortalt oss at Han gjorde det, og vi må godta Guds Ord akkurat som det lyder. Og selv om vi kan prøve å resonnere med henblikk på vår Skaper, hvor lenge han har eksistert, hvor ondskapen først kom inn i vår verden, og alle disse tingene, kan vi resonnere over det til vi faller ned svake og utmattet av granskningen, mens det fortsatt står foran oss en uendelighet av ting som er utenfor vår fatteevne.» {E. G. White, S.D.A. Bible Commentary vol. 7, s. 919}

«Her viser Kristus dem at selv om de kunne beregne Hans levetid til å være mindre enn femti år, kunne likevel ikke Hans guddommelige liv beregnes med menneskelig utregning. Kristi eksistens før Hans inkarnasjon måles ikke i tall.» {E. G. White, Signs of the Times, 3. mai 1899 par. 4}

Hva med det uttrykket der hun sier «det har aldri vært en tid da Han ikke var i nært fellesskap med den evige Gud.»? Betyr dette at det aldri har vært en tid da Han ble født? Absolutt ikke! Denne uttalelsen er klar i at helt siden Kristus ble født av Faderen, var det aldri en tid da Han ikke var med Faderen, for Han var daglig Hans glede (se Ordspråkene 8,30 som hun siterer).

La oss se hva uttalelsen egentlig betyr ved å gjøre noen utskiftninger av navn og se om betydningen vedvarer. La oss bruke uttalelse til engelen Gabriel (en skapt engel, som vi ikke har noen anelse om hvor lenge det er siden ble skapt). Det kan se ut omtrent som dette:

Gabriel er en Guds engel ... når vi snakker om Gabriels eksistens, blir tankene vendt til endeløse tider.  Gabriel forsikrer oss om at det aldri var en tid da han ikke var i nært fellesskap med Guds Sønn.

Vil noen oppfatte denne uttalelsen til å bety at Gabriel ikke ble skapt? Selvfølgelig ikke. Vi forstår alle at det betyr dette: helt siden Gabriel ble skapt, har han alltid vært i et nært fellesskap med Kristus. Dette er sant, så langt vi vet.

Her er et annet eksempel: Eva forsikrer oss om at det aldri var en tid da hun ikke var i nært fellesskap med Adam.

Betyr denne uttalelsen at Eva og Adam er like gamle? Nei, for vi vet at Adam kom først. Likevel er det fortsatt riktig å bruke den ovennevnte uttalelsen, for meningen er klar. Vi vet at siden hun ble skapt, har hun vært i tett fellesskap med Adam (til hun gikk bort til det treet). På den annen side, ville Adam ikke kunne forsikre oss om at «det aldri var en tid da han ikke var i et nært fellesskap med Eva, for han ble skapt før henne, og det var faktisk en tid da han ikke var med henne.

Poenget er dette: uttalelsen sier det samme om Kristus. Kristus (ikke Faderen) forsikrer oss om dette faktum. Siden fødselen har Han vært i tett fellesskap med Sin Far. Hadde Faderen vært den som sa «det har aldri vært en tid da Kristus ikke var med Meg» ville det ha vært en annen historie. Men dette er ikke tilfelle. Kristus er den som snakker, og Han gir oss forsikringen. Dessuten er Han selv-eksisterende som sin Far, for dette er hva Han arvet. Han ble gitt dette selveksisterende livet, som Han har fortalt oss:

«For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har Han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv» Joh 5, 26

«Gud er Kristi Far, Kristus er Guds Sønn. Kristus har fått en opphøyet posisjon. Han er gjort lik Faderen. Alle Guds råd er åpne for Hans Sønn.» {E. G. White, Testimonies, Volume 8, s.. 268}

 

Det faktum at Kristus er Guds Sønn (født av Ham) er nøkkelen til å forstå Kristi opphøyede og likeverdige posisjon med Faderen. Han er slik for det er slik Han ble født; besittende alle disse guddommelige egenskaper.

«Kristus var Guds Sønn, Han hadde vært ett med Ham før englene ble skapt. Han har alltid stått ved Faderens høyre hånd; Hans overhøyhet, så full av velsignelse til alle som kom under Hans vennlige rettledning, var aldri tidligere blitt trukket i tvil. Harmonien i himmelen hadde aldri blitt brutt. Hvorfor skulle det være splid nå?» (E. G. White, Patriarchs and Prophets, s. 38, 39)

Ja, hvorfor skulle det fortsatt være splid ?

 

LIV, ORIGINALT, ULÅNT, IKKE AVLEDET

TILSYNELATENDE INNVENDING: «Jesus sa: » Jeg er oppstandelsen og livet «. I Kristus er liv, originalt, ulånt, uavledet.» Den som har Sønnen, har livet.» Kristi guddommelighet er den troendes forsikring om evig liv. Slektenes Håp, pocket, s. 398 {Evangelism, s. 616}

KORT SVAR: Kristus ble GITT (ved guddommelig arv) det opprinnelige, ulånte, uavledede livet av sin Far. Dette sa han tydelig i Joh. 5, 26.

DETALJERT SVAR: Denne uttalelsen er veldig misforstått i dag. Igjen, la oss tillate Vitnesbyrdene å være nøkkelen som tolker. Å lese uttalelsen i sin fulle sammenheng vil avklare forvirringen.

«I Ham var liv, og livet var menneskenes lys «(Joh 1, 04). Det er ikke fysisk liv som her er spesifisert, men udødelighet, det livet som utelukkende tilhører Gud. Ordet, som var hos Gud, og som var Gud, hadde dette livet. Fysisk liv er noe som hver enkelt får. Det er ikke evig eller udødelig, for Gud, Livgiveren, tar det igjen. Mennesket har ingen kontroll over livet sitt. Men Kristi liv er ulånt. Ingen kan ta dette livet fra Ham.» Jeg har makt til å sette det til» (Joh 10, 18), sa Han. I Ham var liv, originalt, ulånt, uavledet. Dette livet er ikke iboende i mennesket. Han kan ha det bare gjennom Kristus. Han kan ikke fortjene det, det er gitt ham som en gratis gave hvis han vil tro på Kristus som sin personlige frelser.» Dette er det evige liv, at de kjenner Deg, den eneste Sanne Gud, og Jesus Kristus, Ham som du har utsendt» (Johannes 17: 03). Dette er den eneste livets kilde for verden.»{E. G. White, The Signs of the Times, 8. april 1897} (Sitert i Selected Messages bok 1, s. 296, 297}

Fra sammenhengen lærer vi tydelig at originalt, ulånt, uavledet liv kan GIS. Det vil bli gitt (ved foræring) som en gratis gave til alle som tror. Dette er i harmoni med Kristi ord da han sa at Gud Faderen ga Ham det livet (original, ulånt, uavledet):

«For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har Han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv» (John 5, 26)

Dette livet ble gitt til Kristus i kraft av Hans guddommelige fødsel og arv (som født med det livet). Vi vet at Kristus her snakker om evig liv (originalt, ulånt, uavledet liv). Alt vi trenger å gjøre for å konstatere dette faktum er å stille oss selv spørsmålet: Hva slags liv har Faderen i seg selv? Det kan absolutt ikke være et dødelig liv. Det kan bare være udødelig liv (1. Tim 1, 17) som er beskrevet som originalt, ulånt, uavledet.

Dette er Sønnens liv ved arverett. Han arvet dette livet fra Faderen ved fødselen (for han er den enbårne Sønn). Derfor er Kristus den eneste som har dette livet som Faderen. Det er Hans Fars liv, og Kristus arvet det i kraft av å være født av Ham.

Kristus fikk ALLE ting (ved fødselen) fra Faderen. Betyr det at livet også er inkludert? Er det sant at det er Faderens liv som strømmer gjennom sin enbårne Sønn?

 

”Kristus fikk alle ting fra Gud, men Han tok for å gi. Således også i de himmelske saler, i Hans tjeneste for alle skapte vesener: Gjennom den elskede Sønn strømmer Faderens liv ut til alle; gjennom Sønnen vender det tilbake til Ham som er alle tings store opprinnelige Kilde, i pris og glad tjeneste, en flom av kjærlighet. Gjennom Kristus ble således godgjørenhetens kretsløp fullstendig, den store Giverens karakter, livets lov.” (E.G. White, The Desire of Ages, s. 21)

Guds sendebud sier tydelig: Faderens liv strømmer gjennom Sønnen. Faderen er «den største kilden av alle». Han er kilden til liv. Han er Gud og Faderen til vår Herre Jesus Kristus. Det er Hans liv som vi kan motta gjennom Kristus. Kristus har dette samme liv nedarvet. Dette livet ble GITT til Ham fra Hans Far!

«Jeg er veien, sannheten og livet, « erklærer Kristus; » ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Kristus har mottatt makt for å gi liv til alle skapninger.» {E. G. White, Review and Herald, 5 april 1906 par. 12}

«Slik du har gitt Ham makt over alt kjød, for at Han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt Ham.» (Joh 17, 02)

 

 

 

 

DE EVIGE HIMMELSKE MYNDIGHETSPERSONER

 

TILSYNELATENDE INNVENDING: «De evige himmelske myndigheter - Gud og Kristus og Den hellige ånd - som utrustet dem [disiplene] med mer enn jordisk energi,. . . ville gå videre med dem i arbeidet, og overbevise verden om synd.." (Manuscript 145, 1901) {Evangelism, s. 616}

KORT SVAR: Denne uttalelsen (alene) viser bare de himmelske myndighetspersoner, men sier ingenting om forholdet som de har til hverandre. Å insistere på at disse myndighetspersoner må være en treenighet av tre helt like og like evige Gude-vesener går utenfor rammen av uttalelsen. Alt vi lærer av denne uttalelsen, er at det er Gud og Kristus og Den Hellige Ånd og at de er himmelske myndighetspersoner.

DETALJERT SVAR: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er de evige himmelske myndighetspersoner. Det er ingen tvil om at det er tre. Ingen benekter at det er en Hellig Ånd! Men, betyr det at de er tre guddommelige vesener? Indikerer oppramsingen av disse tre at de alle må være guddommelige vesener? Eller blir vi fortalt fra andre steder hvilke forhold disse tre har til hverandre?

Denne uttalelsen forteller oss ikke noe om forholdet mellom Faderen, Sønnen og Ånden. Det forteller oss ikke at de er tre vesener. Det forteller oss ikke at Ånden er et likt vesen med Gud og Kristus. Den forteller oss ikke at Jesus ikke er født av Faderen. Denne uttalelsen forteller oss bare at det er tre, som vi alle tror. Men, la oss tillate fru White å definere for oss forholdet mellom de tre, som er poenget med spørsmålet. Vi skal igjen ta i bruk denne trofaste nøkkelen.

Hvilken relasjon er det mellom Gud og Kristus?

«Skriften indikerer klart forholdet mellom Gud og Kristus, og den lar oss tydelig se personligheten og individualiteten til hver av dem. [Hebreerne 1: 1-5 sitert] Gud er Kristi Far, Kristus er Guds Sønn. Kristus har fått en opphøyet posisjon. Han er gjort lik med Faderen. Alle Guds råd er åpne for Hans Sønn.» (E. G. White, Testimonies, Volume 8, s. 268}

«Kristus var Guds Sønn. Han hadde vært ett med Ham før englene ble skapt.» {E. G. White, Patriarchs and Prophets, s.. 38}

«Et fullkomment offer er blitt gitt, for ”så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin enbårne Sønn,»-ikke en skapt sønn, slik som englene var, og heller ikke en adoptert sønn, som er en tilgitt synder, men en sønn som er født i Faderens uttrykte bilde, og i all stråleglansen av Hans majestet og herlighet, en som er lik Gud i myndighet, verdighet og guddommelig fullkommenhet. I Ham bodde hele Guddommens fylde legemlig.» {E. G. White, Signs of the Times, 30. mai 1895 par. 3}

Dette gjør Kristus til den førstefødte i himmelen. Legg merke til:

«Innvielsen av den førstefødte hadde sin opprinnelse i de tidligste tider. Gud hadde lovet å gi himmelens førstefødte til frelse for syndere.» {E. G. White, Slektenes Håp, pocket s. 28}

Derfor kan vi med rette konkludere at Kristus er den førstefødte i himmelen. Han ble først født i himmelen, og senere kom han til jorden for å bli «født på ny»! Da han ble født på jorden ble Han Guds Sønn i «en ny betydning».  Legg merke til: 

«I sin menneskelighet tok Han del i guddommelige natur. Ved inkarnasjonen fikk Han på en ny måte tittelen Guds Sønn. Engelen sa til Maria, «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og kraften fra Den Høyeste skal overskygge deg. Derfor skal også Det Hellige som blir født av deg, kalles Guds Sønn.»

(Luk 1, 35).  Som Sønn av et menneske, ble Han Guds sønn i en ny betydning. Således var Han på jorden; Guds Sønn, samtidig knyttet ved fødsel til den menneskelige rase.» {E. G. White, Selected Messages Bok 1, 226 s., 227}

 

«Mens Han var på denne jorden, var Guds Sønn Menneskesønnen, men det var tider da Hans guddommelighet skinte igjennom.» {E. G. White, Testimonies Volume 8, s.. 202}

Basert på ovennevnte uttalelser lærer vi tydelig at Kristus var født av Faderen i himmelen (lenge før inkarnasjonen fant sted). Det er lett å forstå ting når vi lar fru White forklare seg selv. Ting blir enklere å forstå etter hvert. La oss fortsette.

Hvilken relasjon hadde Ånden til Faderen og Sønnen? La oss bruke nøkkelen enda en gang.

«Kristus forkynte at etter Hans himmelfart, ville han sende Talsmannen, som hans kroningsgave, til sin menighet, som skulle ta Hans plass. Denne Talsmannen er Den Hellige Ånd, - sjelen i  Hans liv, virkekraften i Hans menighet, lyset og livet i verden. Med Sin Ånd sender Kristus en forsonende innflytelse og en kraft som tar bort synden.» {E. G. White, Review and Herald, 19. mai 1904 par. 1}

«Kristus gir dem liv av sitt eget liv. Den Hellige Ånd virker med all sin kraft på hjerte og sinn.» {E. G. White, Review and Herald, 5. januar 1911 par. 6}

«Å formidle Ånden er å formidle Kristi liv.» {E. G. White, Slektenes Håp, pocket s.614}

«Kristus gir dem av sin egen Ånd, og liv av sitt eget liv. Den Hellige Ånd virker med all sin kraft på hjerte og sinn.» {E. G. White, Slektenes Håp, pocket s. 632}

Vi har nettopp lest tydelig at Ånden er Kristi liv, Hans karakters guddommelighet.

«Slik som den levende Faderen har sendt Meg,» sier han, «og jeg lever ved Faderen, slik skal den som eter meg også leve ved meg .... Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; De ord jeg taler til dere, er ånd og liv.» Her henviser Kristus ikke til Sin lære, men til Sin person, Sin karakters guddommelighet.» {E. G. White, Review and Herald, 5. april 1906 par. 12}

Vi lærte tidligere at «gjennom den elskede Sønn, flyter Faderens liv ut til alle». Derfor er denne ånd (liv) som Kristus har, også den samme ånd (liv) som Faderen har: «For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har Han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv». (Joh 5, 26)

Dette forteller oss tydelig at Faderen og Sønnen har det samme livet (ånd). Det er både ånden (livet) til Faderen og ånden (livet) til Sønnen.

«Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Hvis noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Ham til. Og dersom Kristus bor i dere, er vel legemet død på grunn av synd, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet. Men hvis Hans Ånd som oppreiste Kristus fra de døde, bor i dere, da skal Han som oppreiste Kristus fra de døde, også levendegjøre de dødelige legemene deres ved Sin Ånd som bor i dere.» Rom 8, 9-11 (Se også Gal. 1, 1; Ef. 3, 14-17)

Derfor, når vi har dette livet til Faderen og Sønnen, har vi virkelig fellesskap med dem begge, ikke med noen andre:

«Det som vi har sett og hørt, det forkynner vi dere, for at også dere skal ha fellesskap med oss. Og vårt fellesskap er med Faderen og med Hans Sønn, Jesus Kristus.» (1. Joh 1, 3) (se også 2. Joh 9 )

«Ved Ånden vil Faderen og Sønnen komme og ha sin bolig hos dere.» {E. G. White, Bible Echo and Signs of the Times, 15. januar 1893 par. 8}

«Jesus svarte og sa til ham: Hvis noen elsker Meg, vil han holde Mitt Ord. Og Min Far skal elske ham, og Vi skal komme til ham og Vi skal ha Vår bolig hos ham.»  (Joh 14, 23)

«Da står synderen overfor Gud som en rettferdig person. Han er tatt til nåde i himmelen, og gjennom Ånden har han fellesskap med Faderen og Sønnen» {E. G. White, Selected Messages bok 3, s. 191}

Vi kan virkelig prise Faderen og Sønnen for deres storslåtte gave. De deler sine liv med oss! (2. Pet 1, 4) Dette er «de evige himmelske myndighetspersoner».

 

LIKE MYE EN PERSON

TILSYNELATENDE INNVENDING: «Vi må innse at Den Hellige Ånd, som er like mye en person som Gud er en person, vandrer her nede på denne landeiendommen.» (66 Manuscript, 1899) (Fra en tale til studenter ved Avondale School.) {Evangelism, s. 616}

KORT SVAR: Denne uttalelsen snakker om Herren Jesus (når det leses i sin opprinnelige sammenheng). Uttalelsen som vi finner i «Evangelism» er redigert for å tilpasse forutinntattheten til de som utarbeidet boken. «Det er mange som tolker det jeg skriver i lys av sine egne forutinntatte meninger. Du vet hva dette betyr. Forskjellig forståelse og delte meninger er det sikre resultat». {E. G. White, Selected Messages Book 3, s. 79}

DETALJERT SVAR: Dette er et klassisk eksempel på feilaktig sitering. Vi ble advart veldig tydelig om å ikke gjøre dette med Profetiens Ånd. «Det er noen, som når de har akseptert feilaktige teorier streber etter å etablere dem ved å samle uttalelser om sannheten fra mine skrifter, som de bruker, tatt ut av sin rette sammenheng og forvrenger ved å blande disse med vranglære. På denne måten blir disse falske frøene som raskt spirer og vokser til sterke planter, omgitt av mange dyrebare ekte planter, og på denne måten blir det gjort en mektig anstrengelse for å bekrefte ektheten av de falske plantene.»        {E. G. White, This Day With God, s. 126}

La oss nå se på denne uttalelsen i sin fulle sammenheng (som er skjult for leseren av Evangelism).
«Herren sier dette fordi Han vet det er til vårt beste. Han ville bygge en mur rundt oss, for å holde oss borte fra overtredelse, slik at Hans velsignelse og kjærlighet kan bli skjenket oss i rikt mål. Dette er grunnen til at vi har etablert en skole her. Herren instruerte oss at dette var stedet hvor vi skulle lokalisere oss, og vi har hatt all grunn til å tro at vi er på rett sted. Vi har blitt ført sammen som en skole, og vi trenger å forstå at Den Hellige Ånd, som er like mye en person som Gud er en person, vandrer her nede på denne landeiendommen, usynlig for det menneskelige øye; at Gud Herren er vår Opprettholder og Hjelper. Han hører hvert ord vi uttaler og kjenner hver tanke i sinnet.» {E. G. White, Sermons and Talks, Volume Two, s. 136, 137} {Står også i Manuscript Releases Vol. 7, s. 299}

Som vi tydelig kan se ble uttalelsen som sto i «Evangelism «pyntet på (endret) av redaktørene for at den skulle passe med deres egen tenkning. I 1946 samlet redaktørene og de som utarbeidet «Evangelism» ( LeRoy E. Froom og venner) en rekke EGW uttalelser om Guddommen (ca. 6-8) som syntes å antyde at hun underviste treenighetslæren. Husk at boken Evangelism av Ellen White er en samling med undertitler som hun ikke støttet. Det er Froom og hans venner som har tilføyd dette, slik som ordet «treenighet». Hun har aldri brukt ordet i noen av sine skrifter. Det var LeRoy Froom som brukte ordet treenighet i undertittelen av boken «Evangelism», samt nøye «utvalgte» (og redigerte) sitater av Ellen White om Guddommen.

Profeten har heller ikke unnlatt å varsle oss om slike forsøk. «Det vil komme en tid da de som en gang var forent med oss ​​i troen vil søke etter nye, fremmede doktriner, merkverdige og oppsiktsvekkende, for å presentere dem for folket. De vil legge frem alle tenkelige feilslutninger, og de vil presentere dem som om de kommer fra fru White, slik at de kan villede sjeler.» {E. G. White, Selected Messages bok 1, s. 41}

Hvem har rett til å røre ved ordene i de inspirerte Budskaper? Hvorfor skal redaktørene av Evangelism føle et behov for å plassere et punktum der profeten plasserte et komma for å fortsette sin forklaring? Og hvorfor skal de dermed kutte opp denne setningen? Alle som leser hele avsnittet burde vite svaret.

La oss nå undersøke uttalelsen nøye i sin fulle sammenheng. Fru White snakker ikke om mer enn én person, for hun bruker entall pronomenet «han» alle steder. Hvis hun snakket om mer enn én, ville hun ha brukt «de» i stedet for «han». Derfor snakker hun bare om én person; «Herren». Det er «Herren» som er vår beskytter, ikke noen andre. Herren er den som hører hvert ord. Det er Herren som er «skjult for menneskelige øyne». Og likevel er Han der ved sin Hellige Ånd, men Han er like mye en ekte person som om Han var her fysisk! Dette er betydningen av utsagnet. Hans personlige tilstedeværelse er like mye en person, som Han er en person.


Nå la oss sammenligne Profetiens Ånd (nøkkelen) litt her og litt der:

«Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; De ordene som jeg sier til dere, er ånd og liv» Kristus henviser ikke her til Hans lære, men til Hans person, Hans karakters guddommelighet.» {EG White, Review and Herald, 5. april 1906 par. 12}

Hvor enkelt! Når Kristus taler om Ånden, henviser Han «til Hans person» (ikke til en annen person enn seg selv). Dette er grunnen til at det er like mye en person som Gud er en person, for det er Hans egen person!

«Kristus går usynlig gjennom gatene våre. Med budskap om nåde kommer Han til våre hjem. Han ønsker å samarbeide med alle som søker å tjene i Hans navn. Han er midt i blant oss for å helbrede og velsigne, hvis vi vil ta imot Ham.» {E. G. White, The Ministry of Healing, s. 107}

«Husk at Jesus er ved siden av deg uansett hvor du går, og legger merke til dine handlinger og lytter til dine ord. Vil du være skamfull over å høre Hans røst tale til deg, og å vite at Han hører din samtale?» {E. G. White, The Youth’s Instructor, 4 februar 1897 par. 3}

Hvem er det som vandrer usynlig i våre gater? Hvem er det som lytter til våre ord og hører vår samtale?  Jo, det er Jesus som er ved vår side. Men på hvilken måte er han ved vår side?

«At Kristus skulle åpenbare Seg Selv for dem, og likevel være usynlig for verden, var et mysterium for disiplene. De kunne ikke forstå Kristi ord i dets åndelige betydning. De tenkte på den ytre, synlige manifestasjonen. De kunne ikke forstå det faktum at de kunne ha Kristi nærvær med seg, men at han var usynlig for verden. De forsto ikke betydningen av den åndelige åpenbaringen.» {E. G. White, The Southern Work, 13. september 1898 par. 2}

«Ved Ånden vil Faderen og Sønnen komme og ha sin bolig i dere.» {E. G. White, Bible Echo and Signs of the Times, 15. januar 1893 par. 8}

Derfor konkluder vi med rette at Den Hellige Ånd er det usynlige, personlige nærværet av Faderen og Sønnen. Den Hellige Ånd er den usynlige Kristi person.

«Herren Jesus, som står ved siden av kolportøren og vandrer med ham, er Hoved-arbeideren.  Hvis vi ser på Kristus som den eneste som er med oss ​​for å berede veien, vil den Hellige Ånd ved vår side gjøre inntrykk akkurat der det trenges.» {E. G. White, Colporteur Ministry, s. 107}

 

DEN HELLIGE ÅND ER EN PERSON

TILSYNELATENDE INNVENDING: «Den Hellige Ånd er en person, for Han vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. Når dette vitnet er brakt frem, bærer det med seg sitt eget bevis. På dette tidspunktet tror vi og er sikre på at vi er Guds barn. . . . Den Hellige Ånd har en personlighet, ellers kunne Han ikke vitne til vår ånd og med vår ånd at vi er Guds barn. Han må også være en guddommelig person, ellers ville Han ikke kunne søke etter hemmelighetene som ligger skjult i Guds sinn.» For hvem blant menneskene kjenner de ting som hører mennesket til, uten menneskets ånd som er i ham? Slik er det heller ingen som kjenner de ting som hører Gud til, uten Guds Ånd..» {Evangelism, s. 616, 617}

 

KORT SVAR: Det siterte vers (1 Kor 2, 11) er nøkkelen til å forstå uttalelsen. Ifølge Paulus kan mennesket og hans ånd sammenlignes med Gud og hans Ånd. Akkurat som menneskets ånd ikke er en annen person enn mennesket, på samme måte er ikke Guds Hellige Ånd en annen person enn Gud. Akkurat som menneskets ånd er hans egen person, slik er også Guds Ånd Hans egen person.

DETALJERT SVAR: Når vi bruker vitnesbyrdene som nøkkelen, vil vi oppdage noen svært viktige grunnleggende prinsipper.

«Guds storhet er for oss uforståelig. «Herrens trone er i himmelen» (Sal. 11, 4), men likevel er Han tilstede overalt ved Sin Ånd. Han har et fortrolig kjennskap til, og en personlig interesse i, alt det han har skapt». { Evangelism, s. 616, 617}

«Ved å gi oss Sin Ånd, gir Gud oss Seg Selv, og gjør Seg Selv til en kilde til guddommelig innflytelse for å gi helse og liv til verden.» {E. G. White, Testimonies Volume 7, s. 273}

Hvis vi beholder de ovennevnte prinsipper i tankene vil ting være mye lettere å forstå. Ånden har en personlighet fordi Gud har en personlighet. Ved å gi oss Sin Ånd, gir Gud oss seg selv, ikke noen andre. Når Gud gir oss seg selv (i Ånden) er den ikke blottet for personlighet. Det er ikke bare en upersonlig kraft eller essens. Nei, det er veldig personlig og intimt. Det er Guds egen person, Guds egen personlighet. Det samme gjelder det faktum at Ånden er en guddommelig person. Dette er fordi Gud er en guddommelig person. Du forstår, Gud er en ånd, og likevel en person.

«Gud er en Ånd, men Han er et personlig Vesen, slik har Han åpenbart Seg Selv.» {E. G. White, The Ministry of Healing, s. 413}

Den Hellige Ånd er en person fordi Gud er en person, og den Hellige Ånd er Guds person. Det er også Kristi person.

«Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; De ordene som jeg taler til dere, er ånd og liv». Kristus henviser ikke her til Hans lære, men til Hans person, Hans karakter guddommelighet.» {EG White, Review and Herald, 5. april 1906 par. 12}

Dette er grunnen til at Ånden har en personlighet og er en person.

«Forhindret pga. sin menneskelighet, kunne ikke Kristus være over alt personlig tilstede, derfor var det til deres fulle fordel at Han skulle forlate dem, gå til Sin Far og sende den Hellige Ånd til å være Hans etterfølger på jorda. Den Hellige Ånd er Ham selv (Jesus) avlagt den menneskelige personlighet og uavhengig derav. Han skulle representere Seg Selv som tilstedeværende over alt ved Sin Hellige Ånd, som den Allestedsnærværende.»  (E. G. White, Manuscript Vol.14 Releases, s. 23}

 

DEN TREDJE PERSON AV GUDDOMMEN

TILSYNELATENDE INNVENDING: «Fyrsten av de onde makter kan bare holdes i sjakk av Guds kraft ved den tredje person av Guddommen, Den Hellige Ånd.» - Special Testimonies, Serie A, nr. 10, s. 37. (1897) {Evangelism, s. 617}

KORT SVAR: Den «tredje person av Guddommen» betyr ikke en tredje person i Guddommen. Den «tredje person av Guddommen» ble oppfattet av Ellen White til å være ingen ringere enn det herliggjorde Kristi liv (Hans eget liv), ikke en annen person forskjellig fra Kristus og Faderen. Bare Kristi liv kan gi oss seier over synd (ingen andre i universet kan gjøre det). Dette kaller hun den «tredje person av guddommen».

DETALJERT SVAR: Når vi følger den guddommelige undervisning og gjør bruk av nøkkelen for vitnesbyrdene vil mange misforståelser bli løst. Mange vil i dag forklare uttrykket «tredje person av guddommen» til å være en tredje individuell guddommelig vesen som er lik Faderen og Sønnen. La oss la profeten (heller enn noen andre) forklare oss hva hun mente med det uttrykket. Dette er det tryggeste å gjøre hvis vi virkelig ønsker å vite sannheten.

Hvem er den Hellige Ånd, den tredje person av Guddommen?

«Kristus forteller oss at Den Hellige Ånd er Talsmannen, og Talsmannen er Den Hellige Ånd,» sannhetens Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn.» ... Dette refererer til allestedsnærværelsen av Kristi Ånd, kalt Talsmannen.» {E. G. White, Manuscript Releases Vol.14, s. 179}

La oss nå lese en lignende uttalelse med mer sammenheng rundt det:

«Ånden ble gitt som en fornyende innflytelse, og uten denne ville Kristi offer ha vært til ingen nytte. Det ondes makt var blitt forsterket i århundrer, og underkastelsen av mennesket under dette sataniske fangenskap var utrolig. Synd kunne bli motstått og overvunnet bare gjennom den mektige (innflytelse) virksomheten av den tredje personen av Guddommen, som ikke ville komme med moderert energi, men med fylden av guddommelig kraft. Det er Ånden som gjør virksomt det som er blitt utført av verdens Forløser. Det er Ånden som har gjort hjertene rene. Gjennom Ånden får den troende del i den guddommelige natur. Kristus har gitt Sin Ånd som en guddommelig kraft til å overvinne alle arvelige og innøvde tendenser til det onde, og for å prege Hans egen karakter inn i menigheten.» {E. G. White, Review and Herald, 19. mai 1904 par. 3}

Kristi ånd er en guddommelig makt. Det er «Hans egen karakter» (Sitt eget liv) ikke en annen person enn Ham. Hva er den eneste makt som kan fjerne det onde fra våre hjerter?

«Vår tilstand gjennom synd har blitt unaturlig, og kraften som gjenoppretter oss må være overnaturlig, ellers har den ingen verdi. Det er bare én makt som kan fjerne alt det onde fra våre hjerter, og det er Guds kraft i Jesus Kristus.» {E. G. White, Testimonies Volume 8, s. 291}

«Den guddommelige ånd som verdens Frelser lovet å sende, er Guds tilstedeværelse og kraft.» {E. G. White, Signs of the Times, 23. november 1891}

Derfor er Guds kraft, som er i Kristus, til stede i den tredje personen. Det er Kristus og Hans kraft i den tredje person av Guddommen. Det er ikke en annen person i Guddommen, nei, det er den tredje person av (ikke i) Guddommen.


«For at et menneske skal kunne forvandles fra synd til hellighet, må det være en kraft som virker i dets indre, et nytt liv fra Gud. Denne kraften er Kristus. Hans nåde alene kan vekke de livløse evner i menneskesinnet og dra dem til Gud og til hellighet.  {E. G. White, Veien til Kristus, pocket s. 17}
 

«Kristus forkynte at etter Hans himmelfart, ville han sende Talsmannen, som Hans kroningsgave, til sin menighet, som skulle ta Hans plass. Denne Talsmannen er Den Hellige Ånd, - Hans sjel, effektiviteten i Hans menighet, lyset og livet i verden. Med Sin Ånd sender Kristus en forsonende innflytelse og en kraft som tar bort synden.» {E. G. White, Review and Herald, 19. mai 1904 par. 1}
 

Legg merke til nå hvor klart hun sier at Kristi liv er det som hjelper oss til å motstå fristelse. Kristi liv er Hans ånd (ikke noen andre!). Dette er Talsmannen, dette er den Hellige Ånd, og dette er det som kalles «den tredje personen av Guddommen.»
 

«Den eneste beskyttelse mot det onde er at Kristus bor i hjertet ved troen på Hans rettferdighet.» {E. G. White, Slektenes Håp s. 240}
 

«Vi kan ikke motstå fristelsene som angriper oss innenfra og utenfra før Kristi liv blir en vitaliserende kraft i vårt liv.» {E. G. White, The Ministry of Healing, s. 130}
 

Dette Kristi liv er et hellig, plettfritt og ulastelig liv. Siden livet er ånden (Joh. 6, 63), er derfor dette hellige livet til Kristus Hans Hellige Ånd!
 

«Kristus er kilden til enhver riktig impuls. Han er den eneste som kan vekke fiendskap mot synd i det naturlige hjerte. Han er kilden til vår kraft hvis vi skal bli frelst. Ingen kan angre uten Kristi nåde. Synderen må be om at han må få vite hvordan han skal angre. Gud åpenbarer Kristus for synderen, og når han ser Guds Sønns renhet, er han ikke uvitende om syndens karakter. Det blir skapt et fiendskap mot synd og Satan i hans hjerte ved tro på Kristi virksomhet og kraft.» {E. G. White, Review and Herald, 1. april 1890 par. 5}

 

«Den Hellige Ånd, som utgår fra den enbårne Guds Sønn, binder mennesket, kropp, sjel og ånd, til Kristi fullkomne og guddommelig-menneskelige natur.» {E. G. White, Review and Herald, 5. april 1906 par. 16}
 

Fra Bibelen burde vi ha visst dette faktum allerede (Ap.gj 3, 26).
 

Derfor, hvis den ondes makt kan holdes i sjakk bare ved Guds kraft i den tredje person av Guddommen, Den Hellige Ånd, og det er Jesus som vender hver og en av oss bort fra våre synder (ondskap), så det er en åpenbar konklusjon at Jesus hjelper oss i denne kampen ved å gi oss Hans eget hellige liv, Hans egen Hellige Ånd (ikke en annen forskjellig fra Ham). Kristi hellige liv blir kalt «den tredje personen av Guddommen».
 

DE TRE HØYESTE MAKTER

TILSYNELATENDE INNVENDING: «Vi skal samarbeide med de tre høyeste maktene i himmelen, - Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, - og disse kreftene vil arbeide gjennom oss, gjøre oss til samarbeidspartnere med Gud,» -. Special Testimonies, serie B, nr. 7, s. 51. (1905) {Evangelism, s. 617}

KORT SVAR: De tre høyeste maktene i himmelen er ikke definert her, men bare oppført. Det er ingen tvil om at det er tre krefter i himmelen (Fader, Sønn og Den Hellige Ånd), men denne uttalelsen forteller oss intet mer enn det. Forteller denne uttalelsen oss hva forholdet mellom disse tre kreftene er? Å bruke denne setningen for å bevise en treenighet av tre likeverdige, evige vesener ville være et dårlig vitenskapelig arbeid.

DETALJERT SVAR: De tre store makter kan bli riktig forstått i lys av hva Ellen White mener. Hun hadde klart forstått og lært at det er en Far og en Sønn og en Hellig Ånd. Det blir tre. Men forholdet mellom disse tre er nærmere avklart andre steder (se svar på s. 11- 13). For eksempel kommer det klart frem at Gud er Kristi Far:


«Gud er Kristi Far, Kristus er Guds Sønn. Kristus har fått en opphøyet posisjon. Han har blitt gjort lik med Faderen. Alle Guds råd er åpnet for sønnen.» {E. G. White, Testimonies Volume 8, s.. 268}
 

Andre steder forklarer hun forholdet til Ånden, med at det er Kristi ånd:

«La dem være takknemlige overfor Gud for Hans mangfoldige barmhjertighet og være snille mot hverandre. De har én Gud og én Frelser; Og én Ånd - Kristi Ånd – som skal skape enhet i rekkene». {E. G. White, Testimonies Volume 9, s. 189}

Hun forteller oss klart at Kristi ånd er sjelen i Hans liv. Det er selve livet i Hans eget liv.

«Kristus forkynte at etter Hans himmelfart, ville han sende Talsmannen, som Sin kroningsgave, til sin menighet, som skulle ta Hans plass. Denne Talsmannen er Den Hellige Ånd, - Hans sjel, kraften i Hans menighet, lyset og livet i verden. Med Sin Ånd sender Kristus en forsonende innflytelse og en kraft som tar bort synden.» E. G. White, Review and Herald, 19. mai 1904 par. 1}

«Kristus gir dem pusten av Hans egen ånd, livet av Hans eget liv. Den Hellige Ånd mobiliserer dens høyeste krefter for å jobbe i hjerte og sinn..»{E. G. White, The Desire of Ages, s.. 827}

Pusten av Kristus er Hans ånd og liv (Joh 20, 22). Det er på ingen måte snakk om et annet individuelt vesen. Dette er den riktige og konsise forståelse av «de tre høyeste makter i himmelen». Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.


 

 

GA SEG SELV

 

TILSYNELATENDE INNVENDING: «Guddommen ble rørt av medynk med menneskeslekten, og Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd henga seg til utarbeiding (working out) av gjenløsningsplanen. For helt å kunne fullbyrde denne planen, ble det bestemt at Kristus, den enbårne Guds Sønn, skulle gi Seg Selv som offer for synd. Hvem kan måle dybden av en slik kjærlighet?» {(Australasian) Union Conference Record, 1. april 1901 par. 10} (finnes også i Councels on. Health s.222)

 

KORT SVAR: Den Hellige Ånd er gitt til å utføre frelsesplanen. Frelsesplanen ble formet av Faderen og Sønnen. De sluttet en pakt for å gi alle himmelens ressurser for å frelse oss. Dette inkluderer selvsagt den Hellige Ånd.

DETALJERT SVAR: Dette sitatet blir noen ganger brukt for å bevise at Den Hellige Ånd er en tredje individuell gud-person på samme måte som Gud Fader og Kristus, den evige Sønn. Det blir antatt at den Hellige Ånd var til stede som et tredje medlem i utarbeidelsen av frelsesplanen. En omhyggelig lesning og sammenligning, ved å bruke den guddommelige nøkkelen, vil klargjøre tingene på en enkel måte. Det er to poeng man først burde merke seg. Det ene er at Guds Ånd alltid er en del av Gud Selv, selv om Han kan arbeide ved denne Ånden et annet sted i universet. (Education 132,2, 7T 273,2). For det andre, utarbeiding (working out) av planen betyr å fullføre planen, ikke å formulere den.

Uttalelsen kan se ut til å bety at «Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd ga seg selv for utarbeidelsen av frelsesplanen», altså, de «jobbet planen ut sammen», men dette er ikke i harmoni med mange andre uttalelser fra Profetiens Ånd.  I ordboken fra 1828, betyr «utarbeiding (working out)» «å effektivisere ved arbeid og anstrengelse». Det betyr ikke «å tenke ut en arbeidsplan», men å gjennomføre planen som allerede var formulert. En tekst som er gitt som referanse i ordboken er Fil. 2, 12. «Arbeid på deres egen frelse med frykt og beven!» Dette betyr ikke å tenke ut en plan, men å samarbeide med Gud i å utføre Hans plan. Den neste setningen i uttalelsen gjør dette veldig klart. «Guddommen ble rørt av medynk med menneske-slekten, og Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd henga seg til utarbeiding (working out) av gjenløsningsplanen. For helt å kunne fullbyrde denne planen, ble det bestemt at Kristus, den enbårne Guds Sønn, skulle gi Seg Selv som offer for synd. Hvem kan måle dybden av en slik kjærlighet?» {AUCR, 1. april 1901 par. 10}

La oss lese det foregående avsnittet: «Herligheten i evangeliet er at det er grunnlagt på prinsippet om å gjenopprette det guddommelige bilde i den falne slekt ved en konstant åpenbaring av velvilje». Dette arbeidet startet i de himmelske saler. Der bestemte Gud seg for å gi mennesker et umiskjennelig bevis på den kjærligheten som Han har for dem. «For så høyt elsket Gud verden at Han gav sin enbårne Sønn, for at hver den som tror på Ham ikke skal fortapes, men ha evig liv.» {AUCR, 1. april 1901 par. 9}

I det forrige avsnittet lærte vi at det er Faderen som ble rørt av medynk med menneskene og Han bestemte seg for å gi alle himmelske ressurser for å frelse menneskene. Han inngikk en pakt med sin Sønn for å gjøre det som var nødvendig for å lede menneskene tilbake. Det ble bestemt at for å fullbyrde denne planen ville Faderen gi Sin Sønn og Hans Ånd. Husk, Kristus er det eneste vesen som kan gå inn i alle Guds planer og råd (Alfa og Omega 1, s.11). Det var intet tredje vesen tilstede i dannelsen av frelsesplanen (fredsrådet). Det var bare to Vesener tilstede i dette fredsrådet.

Sak 6, 13 «Ja, det er Han som skal bygge Herrens tempel. Han skal bære herligheten og skal sitte og herske på sin trone. Han skal være prest på sin trone, og mellom dem begge skal det være et råd til fred.»

«Før verdens grunnvoll ble lagt, hadde Faderen og Sønnen inngått en avtale om å løskjøpe menneskene hvis de skulle bli overvunnet av Satan. De hadde inngått en høytidelig overenskomst om at Kristus skulle tre inn som borgsmann for menneskeslekten.» {E. G. White, Slektenes Håp, s.638}

«Frelsesplanen som ble planlagt av Faderen og Sønnen vil være en stor suksess.» {E. G. White, Signs of the Times, 17. juni 1903 par. 2}

«Før syndefallet hadde Guds Sønn, sammen med Sin Far lagt planer for frelsen.» {E. G. White, Review and Herald, 13. september 1906 par. 4}

«En pakt var inngått av Faderen og Sønnen for å frelse verden gjennom Kristus.» {E. G. White, The Signs of the Times, 10. oktober 1892 par. 1}

«Faderen og Sønnen rådførte seg med hverandre og bestemte at Satan ikke skulle få utøve sin grusomme makt på menneskene ukontrollert.» {E. G. White, Manuscript Releases, Vol 18, s. 345}

 «Frelsesverket, som fullendelsen av Guds plan hviler på, var nå oppnådd ved Kristus. Dette var avtalen i rådet til Guddommen. Faderen besluttet i samråd med sin Sønn at den menneskelige familie skulle bli testet og prøvd for å se om de ville bli forført av Satans fristelser, eller om de ville gjøre Kristus til deres rettferdighet, ved å holde Guds bud, og leve. Gud gav Sin Sønn alle som ville være sanne og lojale. Kristus inngikk en pakt om å frelse dem fra Satans makt, til prisen av Hans eget liv.» {E. G. White, Manuscript Releases, Vol.21, s. 54}

«Kristus Ordet, Guds enbårne Sønn, var ett med den evige Fader, - ett i natur, karakter, og hensikt, - det eneste vesen i hele universet som hadde del i alle Guds råd og planer.» {Mot Historiens Klimaks, pocket, s 379}

Det er ikke noe annet vesen i hele universet som kan få del i Guds råd. Guddommens råd er mellom Faderen og Sønnen. Dette reiser et meget viktig spørsmål angående den Hellige Ånd. Enten er den Hellige Ånd et gud-vesen som ikke kan komme inn i rådet til Guddommen (!?) ELLER den Hellige Ånd er ikke et vesen i det hele tatt, men er snarere liv og karakter og sinn og personlig tilstedeværelse av både Faderen og Sønnen. Det ble besluttet at dette livet ville bli gitt (da Faderen og Sønnen var i råd) til å være en fornyende ressurs for mennesket om det skulle falle. Den skulle bli gitt for å utføre den planen som var formulert av Faderen og Sønnen.

«Vi skal bli dømt i forhold til det lyset vi har hatt, i henhold til de privilegier vi har fått tildelt, i forhold til de mulighetene vi har hatt til å høre og forstå Guds ord. Disse rettighetene er blitt gitt oss til en uendelig pris som Faderen og Sønnen har betalt. Frelsesplanen har blitt tenkt ut og fullbyrdet så langt gjennom himmelens store offer, og den Hellige Ånds gave er tildelt, slik at det guddommelige kan forene seg med det menneskelige, og mennesket kan bli opphøyet i moralsk og åndelig verdi.» {E. G. White, The Youth Instructor, 15. juni 1893 par. 1}

Legg merke til hvor tydelig vi blir fortalt at planen ble først tenkt ut og deretter gjennomført. Vi vet at den ble utarbeidet av Faderen og Sønnen. Da de utarbeidet denne planen (til en uendelig høy pris for dem) besluttet de idet den ble fullbyrdet at den Hellige Ånds gave skulle bli gitt. Derfor ga de tre seg selv til å fullbyrde denne planen som var blitt tenkt ut av Faderen og Sønnen.

«At Den Hellige Ånd er den store hjelperen, er et storartet løfte. Til hvilken nytte hadde det vært for oss om den enbårne Sønn hadde ydmyket Seg, holdt ut fristelsen til den slue fienden, og kjempet med ham hele livet på jorden, og døde Den Rettferdige for de urettferdige for at menneskeheten ikke skulle gå fortapt, hvis ikke Ånden hadde blitt gitt som en stadig, arbeidende, fornyende representant for å gjøre virkningsfullt i oss det som har blitt utført av verdens Frelser?» {E. G. White, Selected Messages, Bok 3, s. 137}

«Den Hellige Ånd var den største av alle gaver som Han kunne be inntrengende om fra Sin Far, for opphøyelse av Sitt folk. Ånden skulle bli gitt som en fornyende representant, og uten denne ville Kristi offer ha vært til ingen nytte.» {E. G. White, Review and Herald, 19. november 1908 par. 5}

Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd gav Seg Selv for å utføre frelsesplanen. De tre himmelske makter har forpliktet Seg til å hjelpe oss i vår vandring mot frelse.

«Slik som den guddommelige gave – den Hellige Ånds kraft - ble gitt til disiplene, vil den på samme måte bli gitt til alle de som søker det som er rett. Denne kraften alene er i stand til å gjøre oss kloke til frelse og sette oss i stand til å passe inn i de himmelske saler. Kristus ønsker å gi oss en velsignelse som vil gjøre oss hellige. «Dette har Jeg talt til dere for at Min glede skal bli i dere, og for at deres glede skal bli fullkommen».  Joh. 15, 11. Glede i Den Hellige Ånd er helsebringende og livgivende glede. Ved å gi oss Sin Ånd, gir Gud oss Seg Selv idet Han gjør Seg Selv til en kilde til guddommelig innflytelse, for å gi helse og liv til verden.» {E. G. White, Testimonies, Volume 7, s. 273}

«Bibelen gir klart til kjenne at Gud ved Sin Hellige Ånd på en særlig måte rettleder Sine tjenere på jorden i de store bevegelser som fremmer frelsesverket.» {E. G. White, Mot Historiens Klimaks, pocket s. 268}

«Herren ønsker at den himmelske innflytelse skal bero på menneskene, og det eneste som hindrer gjennomføringen av Guds planer er at mennesket lukker sitt hjerte for livets lys. Frafall forårsaket tilbaketrekking av den Hellige Ånd fra mennesket, men gjennom frelsesplanen, vil denne velsignelsen fra himmelen bli gjenopprettet for dem som oppriktig ønsker det. Herren har lovet å gi alle gode ting til dem som ber Ham, og alle gode ting er definert som; at de blir gitt den Hellige Ånds gave.»{E. G. White, Manuscript Releases, Vol.2, s.11}

Hvis du leser Ellen Whites referanser igjen i lys av dette, vil du se at de tre store makter i himmelen ga Seg Selv for å iverksette frelsesplanen, en plan som var blitt formulert av Faderen og Sønnen i himmelens råd før jorden ble skapt. Ved syndefallet, begynte de med å utarbeide planen. La oss prise Gud for Hans store frelse. Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.


 

DE TRE HELLIGSTE VESENER
 

TILSYNELATENDE INNVENDING: «Du er født til Gud, og du er godkjent og har fått kraft fra de tre helligste vesener i himmelen, som er i stand til å holde deg fra å synde. Du skal vise at du er død fra synden, ditt liv er skjult med Kristus i Gud. Skjult «med Kristus i Gud» - en fantastisk forvandling. Dette er et høyst dyrebart løfte.» {Manuscript Releases vol. 7, s.267} (Forekommer også i Sermons and Talks, Volume One s. 367)

KORT SVAR: Denne uttalelsen er en rapport av en preken som fru White holdt. Når man sammenligner denne rapporten med publiserte skrifter, ser vi at en liten rapporteringsfeil har skjedd (som er tilfellet helt til denne dag). Fru White skrev ikke ordene «de tre helligste vesener» i det hele tatt. Ifølge hennes instruksjoner, skal vi undersøke de publiserte skriftene når vi blir møtt med rapporter som motsier hverandre.

DETALJERT SVAR: Noen mennesker bruker denne setningen for å støtte teorien om tre guder (tre guddommelige vesener som er atskilt og jevnbyrdige). Det er virkelig alarmerende hvordan folk forsømmer å gjøre leksene sine i lys av den viktige saken vi tar for oss. La det være kjent at fru White aldri satte pennen til papiret og skrev «de tre helligste vesener». Hun er ikke forfatteren av disse ordene. Vi skal nå undersøke nøye hva opptegnelsen avslører, og la alle mennesker bli informert om fakta i saken. 

Denne uttalelsen er faktisk en rapport fra en preken som fru White holdt på sabbats ettermiddag 20. oktober 1906 i Oakland, California. Denne rapporten ble laget etter at hun døde (7MR 267). Uttalelsen kommer også i boken Sermons and Talks, Bok 1. I forordet til boken skriver de:

«ALLE MELDINGENE SOM ER GJENGITT I DENNE BOKEN BLE LEVERT  OFFENTLIG OG STENOGRAFISK REFERERT, ELLER VAR FORBEREDT MED DETTE FORMÅLET I TANKE. MANGE AV EGWS PREKENER KAN FINNES I «REVIEW AND HERALD» OG «SIGNS OF THE TIMES», MEN NESTEN ALLE AV DE SOM INNGÅR I DENNE SERIEN HAR BLITT TATT FRA TIDLIGERE UPUBLISERTE MANUSKRIPTER, SLIK DE VISES I VÅRE ARKIVER. SÅ SELV OM DET IKKE VAR NOEN BÅNDOPPTAKERE I ELLEN WHITES DAGER, KAN MAN FÅ EN EKTE FØLELSE AV ELLEN WHITE SOM EN TALER VED Å LESE DENNE BOKEN.» (S. i)

Dette er en veldig ærlig innrømmelse fra White Estate som forteller oss at fru White ikke skrev disse ordene, men at de heller var en beretning over hva hun sa. Det er helt tydelig at en liten feil ble gjort i rapporteringen av denne talen. Fru White har selv advart oss om dette ved å si:

«Og nå til alle som har et ønske om å få vite sannheten vil jeg si: Ikke ha tillit til udokumenterte skriv om hva Søster White har gjort eller sagt eller skrevet. Hvis du ønsker å vite hva Herren har åpenbart for henne, les hennes publiserte verker.» {E. G. White, Testimonies, Volume 5, s. 696}    

Hun ba oss om å lese sine utgitte bøker. Dette er veldig viktig å huske. Hvorfor anbefaler hun på det sterkeste sine utgitte verker heller enn rapporter av hva hun måtte ha sagt eller ikke ha sagt? Det er veldig enkelt; hun kjente til alt som var blitt utgitt, fordi hun leste alle manuskriptene før de ble publisert:

«Jeg leser igjennom alle kopiene, for å se om alt er slik som det skal være. Jeg leser alle bokmanuskriptene før de blir sendt til trykking.» (E.G. White, Selected Messages Book 3, p. 90)

«Jeg har alle mine publikasjoner nøye undersøkt. Jeg ønsker ikke at noe skal trykkes før de blir omhyggelig gjennomgått på forhånd.» (10 MR 12,4)

Selvfølgelig kunne ikke Ellen White sjekke noe som var utgitt etter hennes død. Derfor instruerte hun oss om at vi burde lese hennes utgitte verker siden hun omhyggelig reviderte disse bøkene selv. Det er interessant at dette sitatet «de tre helligste vesener» kun så dagens lys i den senere tid. Utgivelsesdatoen er nevnt av White Estate som følger:

«Frigitt, utsendt 16. mars, 1976» (Manuscript Releases 7, s. 273)

Det ville vært vanskelig for Ellen White å sjekke og revidere denne rapporten av hennes preken før den ble utgitt; hun hadde vært død i lang tid! Det finnes ingen ting som kan bevise at fru White noen gang sjekket ordene «tre helligste vesener»!

Nå la oss demonstrere hvorfor reporteren av prekenen gjorde en feil ved å hevde at fru White sa «de tre helligste vesener» /personer. Det vi trenger å gjøre er å granske hennes publiserte skrifter slik hun har bedt oss om å gjøre. Hvor mange guddommelige personer er der ifølge Ellen White’s utgitte skrifter?

«Kristus, Ordet, Guds enbårne Sønn, var ett med den evige Far, - ett i natur, karakter og hensikt, - det eneste vesen i universet som hadde del i alle Guds råd og planer.» (E.G. White, Mot Historiens Klimaks, pocket, 1989, s. 379)

Dette forteller oss klart at der er ingen andre personer utenom Kristus som har adgang til Guds råd. Intet annet vesen i hele universet! Dette utgjør kun to personer! Den Hellige Ånd kan ikke være et vesen, for det vil bety at den ikke kan ha adgang inn i alle Guds råd! Men det visste vi, for Bibelen gjorde det klart for lenge siden (Sak 6, 12-13). Søster White nevnte aldri et annet vesen utenom Kristus som får adgang inn i Guds råd. Hvordan kan dette ha seg hvis hun virkelig var trinitarianer, som noen hevder på hennes vegne at hun var?  Hvor er «Gud Den Hellige Ånd»? Det eneste annet vesen i universet som ønsket å ta del i Guds og Guds Sønns råd var den stolte engelen ved navn Lucifer. Det var han som ville at det himmelske råd skulle inkludere et tredje medlem! La leserne lese det første kapittelet av «Patriarker og Profeter» og se om dette er sant eller ikke. Men det er mer:

«Det eneste vesen som var ett med Gud levde loven i menneskelighet, steg ned til et ydmykt liv som en alminnelig arbeider, og strevde ved snekkerbenken med sine jordiske foreldre.» {E. G. White, Signs of the Times, 14. oktober 1897 par. 3}

Her sier hun klart og tydelig at Kristus var det eneste vesen som var ett med Gud. Det nevnes ingen andre som var «ett» med Gud foruten Kristus. Det er bare to vesener. Bare i tilfelle noen vil komme til å bruke det merkelige begrepet «bare fordi Gud Den Hellige Ånd ikke er nevnt betyr det ikke at han ikke er der!» vil vi igjen understreker ordet eneste. Når fru White bruker dette ordet, utelukker hun alle andre valg eller muligheter. Det er umulig for henne å si eneste og så motsi det andre steder. Igjen, det samme lettfattelig språk og vitnesbyrd blir brukt i følgende sitat:

«Faderen og Sønnen alene skal være opphøyet.» {E. G. White, The Youth’s Instructor, 7. juli 1898 par. 2}

Ovennevnte uttalelse alene bør være tilstrekkelig til å avskaffe alle teoriene om en treenighet.  Helt ærlig, hvordan kunne Ellen White (hvis hun virkelig trodde på treenigheten) komme med en slik uttalelse? La oss enda en gang stille oss det ofte gjentatte spørsmålet: Hvor er «Gud Den Hellige Ånd»? Hvis det kun er Faderen og Sønnen som skal opphøyes, hva skal vi da gjøre med «Gud den Hellige Ånd»? Vi sier med rette at Herrens tjener ikke trodde på denne læren som er støttet av mor til alle skjøgene, heller ikke på noen av deres varierte og tallrike former.

La oss se på ytterligere bevis som vil bekrefte det ovenstående. Vi blir rådet til å se på «vekten av bevis» (DA 458) og ikke bare en eller to setninger. La hver enkelt leser vurdere spørsmålet: hvem er det tredje høyeste vesen i himmelen? Dette er et viktig spørsmål å svare på i lys av uttalelsen «de tre helligste vesener». Vi skal ikke forsøke å gjette når vi søker etter et svar på dette spørsmålet. I de publiserte skrifter har vi fått svaret tydelig:

«Når vi drar sløret til side som skjuler Guds herlighet, ser vi Ham på Hans plass, høy og hellig, og oppløftet, ikke i en tilstand av ensomhet, men omgitt av ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen av hellige, lykkelige vesener, som hver og en venter på å bringe frem budskapet, for å lyde Hans befalinger - hele himmelen er i aktiv kommunikasjon med alle deler av universet gjennom en rekke kanaler, og denne Hellige Ene nedverdiger seg faktisk og bøyer seg ned fra Sin trone, lytter til hver lyd som blir ytret, observerer bevegelsene til hver jordisk makt. Det er det høyeste vesen som nedlater seg til det laveste, og godkjenner eller fordømme enhver handling som er utført.» {UL 23,3}

«Gud er en moralsk styresmakt, så vel som en Far. Han er lovgiver.» {12MR 208}

«Guds Sønn var i autoritet nest etter den store Lovgiver.» {2SP 9}

«Det eneste vesen som var ett med Gud levde loven i menneskelighet, steg ned til et ydmykt liv som en alminnelig arbeider, og strevde ved snekkerbenken med sine jordiske foreldre.» {ST, 14. oktober 1897 par. 3}

«Herren har vist meg at Satan var en gang en æret engel i himmelen, nest etter Jesus Kristus.» {1SG 17}

«Når vår Herre snakket om Satan, sa Han at: «han var ikke i sannheten». Han var en gang den kronede kjeruben, strålende i skjønnhet og hellighet. Han var nest etter Kristus i overhøyhet og karakter.»  {RH, 22. oktober 1895 par. 1}».  {RH, 22. oktober 1895 par. 1}

 «Da Satan var i himmelen, før sitt opprør, var han en høy og opphøyet engel, nest i ære etter Guds kjære Sønn. Hans ansikt var, i likhet med de andre englene, mildt og uttrykte lykke. Pannen var høy og bred, som viser et kraftig intellekt. Hans form var perfekt, hans holdning edel og majestetisk. Et spesielt lys strålte i ansiktet hans, og lyste om ham lysere og vakrere enn rundt de andre englene; til tross for det hadde Jesus, Guds kjære Sønn, den høyeste fremtredende posisjon over hele englehæren. Han var ett med Faderen før englene ble skapt. Satan var misunnelig på Kristus, og gradvis påtok han seg herredømmet som tilfalt Kristus alene.» {1SP 17,1}

«Var ikke Satan lys-bæreren, som delte Guds herlighet i himmelen, og den neste i rang etter Jesus i kraft og majestet?» {RH, 17. november 1891 par. 3}

«Synd oppsto hos ham, som nest etter Kristus i rang sto høyest i gunst hos Gud, og høyest i makt og herlighet blant innbyggerne i himmelen. Før hans fall, var Lucifer en kronet kjerub, hellig og ubesmittet.» {4SP 316}

«Kristi ydmykelse blir ikke forstått eller verdsatt. Førti dager og netter ble Jesus utsatt for fristelser av fienden - han som en gang hadde vært en engel nest etter Kristus i rang, i majestet og herlighet i himmelen saler. Det står skrevet, ditt hjerte var hovmodig på grunn av din skjønnhet osv.. Men han ønsket å ha plassen til Kristus, og Kristus var ett med den Evige Gud, og fordi han ikke fikk dette innvilget, ble han sjalu, og han var opphavet til synden» {16MR 180,1}.

La oss belyse hva vi har funnet så langt:
Gud Fader - Det høyeste Vesen og den store Lovgiver.
Guds Sønn - Den neste i autoritet, den eneste som var ett med Gud.
Lucifer - Det tredje høyeste vesen, nest etter Kristus i rang, i kraft, majestet, opphøyelse, karakter, ære og herlighet.

Disse ovenstående klare beskrivelser levner ikke rom for et tredje guddommelig vesen. Det er overveldende åpenbart at den som var i besittelse av den tredje høyeste posisjon i himmelen, var et skapt vesen. Selv etter at Lucifer syndet, er den tredje høyeste posisjonen i himmelen identifisert for oss:

«Det var Gabriel, engelen nest etter Guds Sønn i rang, som kom med det guddommelige budskap til Daniel.» {Slektenes Håp, pocket, s. 165}

Fra ovennevnte enkle vitnesbyrd lærer vi at den tredje høyeste posisjonen i himmelen alltid har tilhørt et skapt vesen, både før og etter at Lucifer falt i synd. Dette burde være forståelig for alle som kan tenke klart. Denne tyngden av bevis kan ikke lett skyves til side. Å fastholde noe annet på bare én rapportert uttalelse kan bare avsløre et stivsinnet ønske om å opprettholde en grunnløs teori. Disse enkle uttalelser er fra hennes publiserte verker, det er ikke uttalelser som ble produsert lenge etter at hun døde. Dette er autentiske uttalelser som hun har gjennomgått og kontrollert, og som hele kirken på den tiden abonnerte på. Derimot må de uttalelser som fremkommer etter hennes død og som tydelig motsier de autentiske skrifter, bli nøye undersøkt og studert og sjekket mot de publiserte skrifter. Dette er den eneste sikre måten for å komme frem til sannheten. Vi kan ikke bare hente en uttalelse fordi vi liker det den sier og ignorere hennes publiserte skrifter som hun forteller oss er den mest autentiske og nøyaktig rapport av hennes tro og lære. La dem som ønsker å adlyde profeten legge merke til dette rådet, det er vår bønn.
 

Før syndefallet

Guddommelige vesener, Far og Sønn           –         Skapt vesen, Lucifer
 

Etter syndefallet

Guddommelige vesener, Far og Sønn           –         Skapt vesen, Gabriel
 

 

Spør du:” «Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?” Da må du gjøre dine forutinntatte meninger, dine nedarvede og tillærte ideer til gjenstand for grundig granskning. Hvis du studerer Bibelen bare for å rettferdiggjøre dine egne meninger, vil du aldri finne sannheten. Du må lese den med et eneste stort mål for øye: å få vite hva Herren sier til deg. Kanskje blir du da overbevist om noe bestemt mens du leser. Da må du ikke utlegge sannheten feilaktig bare for å få den til å stemme overens med dine egne meninger, men aksepter lyset som er gitt deg. Åpne ditt sinn og ditt hjerte så du kan bli i stand til å fatte de vidunderlige ting i Guds ord.» {Ord som lever, rød bok, s. 65}

Vedlegg 1
Dr. Kellogg & Treenigheten

 

Mange mennesker er ikke klar over Dr. Kelloggs trinitariske teologi. I denne delen presenteres faktiske bevis som støtter denne påstanden.

Kellogg lærte virkelig en treenighet av 3 like evige og helt like personer! På den tiden uttrykte han til de ledende brødre i menigheten at han trodde at det var tre separate guddommelige personer i Guddommen. Her ser vi hva en alarmert A.G. Daniells skrev til W.C. White angående denne saken i 1903:

”Helt siden rådsmøtet ble avsluttet har jeg følt at jeg burde skrive til deg i all fortrolighet om Dr. Kelloggs planer om revidering og gjenutgivelse av ”The Living Tempel” (Det Levende Tempel) . Han sa at han noen dager før han kom til møtet hadde tenkt over saken og hadde begynt å se at han hadde gjort en liten feil i fremstillingen av sine synspunkter. Han sa at han hele veien hadde hatt problemer med å forstå hvordan han skulle stadfeste Guds karakter og hans forhold til sitt skaperverk …

Deretter uttrykte han at hans tidligere syn på treenigheten hadde stått i veien for at han kunne komme med en absolutt rett og klar uttalelse; men at han i løpet av kort tid hadde begynt å tro på treenigheten og kunne nå se temmelig klart hvor alle vanskelighetene lå, han trodde at kunne oppklare saken tilfredsstillende.

Han fortalte meg at han nå trodde på Gud Faderen, Gud Sønnen, og Gud den Hellige Ånd; og hans synspunkt var at det var Gud den Hellige Ånd, og ikke Gud Faderen som fylte hele universet, og alle levende ting. Han sa at hvis han hadde trodd dette før han skrev boken, kunne han ha uttrykt sine synspunkter uten å gi det feilaktige inntrykk som boken nå gir.

Jeg viste ham innvendingene jeg fant i denne læren, og prøvde å vise ham at læren var så fullstendig i motsetning til evangeliet at jeg ikke kunne se hvordan den kunne bli revidert ved å forandre noen få uttrykk.

Vi diskuterte saken en stund i en vennlig tone; men jeg følte med sikkerhet at idet vi skiltes, hadde ikke doktoren forstått verken seg selv eller sin lære. Og jeg kunne ikke forstå hvordan det kunne være mulig for ham å gjøre en rask forandring og i løpet av et par dager rette opp boken slik at den skulle bli riktig” (Brev: A. G. Daniells til W.C. White. Oktober 29, 1903, s 1,2)

Dr. Kellogg hadde begynt å tro på doktrinen om Treenigheten. Han trodde på Gud Fader, Gud Sønnen og Gud Den Hellige Ånd! Finnes det mennesker i dag som tror det samme?

Var Ellen White klar over at Kellogg ønsket å revidere boken sin og inkludere en treenighet av tre gud-vesener? Hadde hun noen ord å si om dette? I Lys av det faktum at ovennevnte brev ble sendt til hennes sønn, hadde hun absolutt noe å si om gjenutgivelsen av en bok som ville inkludere læren om en treenighet (Gud Fader, Gud Sønnen, Gud Den Hellige Ånd).

«Det vil bli sagt at Living Temple er blitt revidert. Men Herren har vist meg at forfatteren ikke har forandret seg, og at det ikke kan være noen forbindelse mellom ham og de som forkynner evangeliet, så lenge han holder fast på sin nåværende oppfatning. Jeg er pålagt å løfte min stemme som advarsel for vårt folk og si: «Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte». (Gal 6, 7)» {E. G. White, Selected Messages, bok 1, s. 199, 1904)
(Så hvordan kunne hun tro på det samme, slik som mange hevder, og likevel irettesette Kellogg for å ville publisere det?)

Hva var den «nåværende oppfatningen» til Dr. Kellogg? Ifølge hans egen tilståelse et år tidligere, hadde han begynt å tro på en treenighet av tre guddommelige vesener.

I selvforsvar hevdet Kellogg at hans lære var det samme som fru White. Han til og med siterte uttalelser fra hennes skrifter til å støtte hans «nye» lære. Fru White benektet denne beskyldningen med en klar uttalelse:

«Jeg er tvunget til å benekte påstanden om at læren i Living Temple kan støttes av uttalelser fra mine skrifter. Det kan være uttrykk og synspunkter i denne boken som er i harmoni med mine skrifter. Og det kan være mange uttalelser i mine skrifter, når de er tatt ut fra deres sammenheng, og tolkes i henhold til forfatteren av Living Temples tanker, som vil se ut til å være i harmoni med læren i denne boken. Dette kan se ut til å være en tydelig støtte til påstanden om at oppfatningene i Living Temple er i harmoni med mine skrifter. Men måtte Gud forby at denne oppfatningen skal få herske!» {E. G. White, Selected Messages, bok 1, s. 203} 1904

Hun innrømmet at det kan være «mange uttalelser» i hennes skrifter som kan «tas fra deres sammenheng» (kontekst) og bli forklart på en slik måte at de ser ut til å «være i harmoni» med Kelloggs lære, og på den måten gi tyngde til hans lære. Men, hun sa: «Gud forby at denne oppfatningen skal herske!» Var søster White klar over at hennes skrifter kunne vris på til å undervise om en treenighet av tre guddommelige vesener? Dette er akkurat det Kellogg prøvde å gjøre. Dette er akkurat det mange også i dag prøver å gjøre! Men tragisk nok, bedraget i dag er langt dypere og verre.  Like mye som «Omega» er større og dødeligere enn «Alfa».
(Det står flere detaljer i boken Alfa og Omega).

 

                                                                                                                                

  

  Hvor mange Guddommelige vesener?HHhj        Vedlegg 2  

 

Hvor mange Guddommelige vesener?

 

Både Bibelen og profetiens ånd lærer oss ettertrykkelig at det bare er to vesener som er verdig vår tilbedelse og lovsang, aldri tre. Bare to vesener skal bli tilbedt, derfor må de være guddommelige vesener. Her er noen enkle uttalelser:

 

BIBELEN

«Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For Faderen søker dem som tilber Ham slik. Gud er Ånd, og de som tilber Ham, må tilbe i ånd og sannhet.» (Joh. 4,23-24)

«Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut. Og da Han hadde funnet ham, sa Han til ham: «Tror du på Guds Sønn?» … Da sa han: «Herre, jeg tror! Og han tilba Ham.» (Joh. 9, 35. 38)

«For at de alle skal ære Sønnen, slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen, som sendte Ham.» (Joh 5,23)

«La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud og tro på meg!» (Joh. 14, 1)

«Og hver skapning som er i Himmelen og på jorden og under jorden, og de som er i havet og alt det som er i dem, hørte jeg si: Velsignelsen og æren og prisen og makten tilhører Ham som sitter på tronen, og Lammet i all evighet!» (Åp. 5, 13)

Her har vi en scene som omfatter hver skapning og vesen i himmelen og på jorden. Alle disse skapningene gir den største hyllesten og tilbedelsen til bare to vesener: Faderen (Han som sitter på tronen) og Sønnen (Lammet). Det neste verset forteller oss at denne tilbedelseshandling er avsluttet (Amen) uten å anerkjenne noen andre vesen foruten disse to. Det er klart at alle skapningene i himmelen (englene) vet hvem de skal tilbe, og de ikke skal tilbe.  Denne kunnskapen trenger vi, og må gjenspeile her på jorden. 

«Da sa de fire livsvesener: Amen!» Og de tjuefire eldste falt ned og tilba Ham som lever i all evighet.» (v14)

Legg merke til hvordan det å gi ære til Faderen og Sønnen yter den høyeste ære til Faderen Selv. (Han som lever i all evighet). Ved å tilbe og ære Sønnen gir man den største hyllest og ære til Faderen.

«for at i Jesu Navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i den himmelske verden, og deres som er på jorden, og deres som er under jorden, og for at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.» (Fil. 2, 10-11)

Dette fordi Faderen er kilden til alt i hele universet. Hele familien i himmelen og på jorden er oppkalt etter Faderen:

«Av den grunn bøyer jeg mine knær for vår Herre Jesu Kristi Far, - fra Ham som ethvert farsforhold i himlene og på jorden har fått sitt navn» (Ef. 3, 14-15)

Vi har aldri blitt bedt om å tilbe den Hellige Ånd noe sted i Bibelen. Vi har aldri blitt bedt om å tilbe tre vesener. Vi tilber bare én Gud, Faderen (1 Kor 8, 6), gjennom Hans sønn Jesus som er den eneste veien til denne ene Gud (Joh. 14, 6). Ved å gjøre det, oppfyller vi befalingen til vår Mester i Joh. 5,23. Vi burde ikke forvente at Herrens budbærer, søster White, skulle være i disharmoni med de ovennevnte klare vitnesbyrdene i Skriften.  Hun er faktisk ikke det.

 

PROFETIENS ÅND:

I HIMMELEN, FØR KRIGEN, FØR SKAPELSEN AV MENNESKET:

«Guds Sønn satt sammen med Sin Far på Hans trone og herligheten fra den evige, selveksisterende Ene omgav dem Begge...Overfor himmelens innbyggere erklærte Kongen, som hadde sammenkalt dem, at ingen unntatt Kristus, Guds enbårne, kunne helt og fullt få del i Hans planer. Han skulle sette Guds vilje ut i handling. Guds Sønn utførte Faderens vilje i skapelsen av hele himmelens hær, derfor skyldte de Ham så vel som Faderen Selv sin hyllest og troskap. (Alfa og Omega, bind 1, s. 13)

«Kristus, Ordet, Guds enbårne Sønn, var ett med den evige Fader, - ett i natur, karakter og hensikt, - det eneste vesen i hele universet som hadde del i alle Guds råd og planer.» {Mot Historiens Klimaks, pocket, s. 379} (Det er finnes intet annet vesen i hele universet som kan gå inn i dette rådet!)

«Før verdens grunnvoll ble lagt, hadde Faderen og Sønnen inngått en pakt om å frelse menneskene hvis de skulle bli overvunnet av Satan. De hadde inngått en høytidelig overenskomst om at Kristus skulle tre inn som borgsmann for menneskeslekten.» {Slektenes Håp, pocket, s. 638}

«I himmelen, før sitt opprør, var Lucifer en høy og opphøyet engel, i ære nest etter Guds kjære Sønn.» {The Story of Redemption, s.15}
 

                                                           I HIMMELEN UNDER KRIGEN (INGEN ENDRING):

Da Satan ble misfornøyd i himmelen, la han ikke frem anklagen for Gud og Kristus, men han gikk rundt blant englene, som trodde at han var fullkommen, og fremstilte Gud som om Han hadde gjort ham urett ved å foretrekke Kristus fremfor ham selv.» {Testimonies Volume 5, p. 291}

«Satan hadde sympatisører i himmelen, og tok store deler av englene med seg. Gud og Kristus og himmelens engler var på den ene siden, og Satan på den andre. Til tross for at Gud og Kristus hadde uendelige makt og majestet, ble engler misfornøyde. Satans hint fikk følger, og de begynte virkelig å tro at Faderen og Sønnen var deres fiender, og at Satan var deres velgjører.» {Testimonies Volume 3, s. 328}

«Satan jobbet på alle mulige måter for å sikre seg den høyeste plassen i de himmelske saler. Hvor listige hans påfunn var for å vinne spillet! Han brukte alle listige intriger og redskaper til å utføre sin kløkt mot Gud og Hans Sønn Jesus Kristus.» {Battle Creek Letters, s. 128}

«Satan tok en tredjedel av englene med seg i sitt opprør. De snudde seg fra Faderen og fra Hans Sønn, og slo seg sammen med han som egget til opprør.» {Testimonies Volume 3, s. 115}

 

PÅ JORDEN ETTER KRIGEN, FØR MENNESKETS FALL (INGEN ENDRING):

Den hellige paret [Adam & Eva] forente seg med dem [engler] og hevet sine stemmer i harmoniske sanger om kjærlighet, pris og tilbedelse til Faderen og Hans kjære Sønn for alle de tegn på kjærlighet som omgav dem.» {The Story of Redemption, s. 22}

«Adam og Eva forsikret englene om at de aldri ville bryter den uttrykkelige befaling fra Gud, for det var deres høyeste glede å gjøre Hans vilje. Englene forente seg med dem i hellige strofer av harmonisk musikk, og mens sangene deres strømmet ut fra et lykksalig Eden, hørte Satan deres glade tilbedelse av Faderen og Sønnen.» {Signs of the Times, 16. januar 1879 par. 22}

«Med intens interesse fulgte hele universet med på konflikten som skulle avgjøre Adam og Eva sin stilling! Hvor oppmerksomt englene lyttet til ordene fra Satan [...] De spurte seg selv, vil det hellige paret forflytte sin tro og kjærlighet fra Faderen og Sønnen til Satan? Vil de godta hans løgner som sannhet?» {Signs of the Times, 12. mai 1890 par. 2}

PÅ JORDEN ETTER FALLET (INGEN ENDRING):

«Men ved menneskenes overtredelse ble både Faderen og Sønnen vanæret.» {Signs of the Times, 12. desember 1895 par. 7}

«Faderen kunne ikke oppheve eller forandre en eneste av lovens befalinger for å møte menneskene i deres falne tilstand. Men Guds Sønn, som i samarbeid med Faderen hadde skapt mennesket, kunne gjøre en soning for menneskene som var akseptabel for Gud, ved å gi Sitt liv som et offer, og bære Sin Fars vrede. Engler informerte Adam om at slik hans overtredelse hadde brakt død og elendighet, ville liv og udødelighet bli brakt fram i lyset ved Jesu Kristi offer.» {The Spirit of Prophecy Volume One, s. 50}

«Den menneskelige familie kostet Gud og Hans Sønn Jesus Kristus et uendelig offer.» {Special Testimonies on Education, s. 21}

«Ingen mennesker, ikke engang den høyeste engelen, kan forestille seg denne store kostnaden; det er kjent bare for Faderen og Sønnen.» {E. G. White, Bible Echo, 28. oktober 1895 par. 4}

«Far og Sønn er forpliktet til å oppfylle vilkårene i den evige pakt.» {E. G. White, The Youth’s Instructor, 14. juni 1900 par. 5}
(Den evige pakt er bare mellom to vesener: Faderen og Sønnen).

 

PÅ JORDEN, SISTE DAGERS LEVNING (INGEN ENDRING):

«I Bibelen er hver plikt klargjort. Hver leksjon som er gitt er forståelig. Hver leksjon viser oss Faderen og Sønnen. Ordet er i stand til å gjøre alle vise til frelse.» {Testimonies, Volume 8, s. 157}

«Faderen, Sønnen og Lucifer har blitt åpenbart i sitt sanne forhold til hverandre. Gud har gitt umiskjennelige bevis på Hans rettferdighet og kjærlighet.» {Signs of the Times, 27. august 1902 par. 15}

«Faderen og Sønnen alene skal være opphøyet.» {The Youth’s Instructor, 7. juli 1898 par. 2}

Basert på disse fakta, skal vi ha åpen kommunikasjon i himmelen med de samme To Vesener, ikke tre. Det er de To Vesener som vi har lært å kjenne og vært sammen med her på jorden som vi også skal være sammen med i himmelen.

 

NY JORD, GJENSKAPELSEN (INGEN ENDRING):

«Guds folk får den store forrett å ha åpent og fritt samfunn med Faderen og Sønnen.» {Mot historiens klimaks, s. 518}

«I dine hender vil det bli plassert en gylden harpe, og når du berører strengene, vil du bli forenet med den frelste skare i å fylle hele himmelen med lovsanger til Gud og Hans Sønn.» {(Australasian) Union Conference Record, 15. januar 1903 par. 14}

«Etter hvert som evighetens år svinner, åpenbarer de stadig rikere og herligere ting om Gud og Kristus.» {Mot historiens klimaks, s.519}

«Himmelen er at vi gjennom Kristus kommer stadig nærmere Gud. Jo lenger vi oppholder oss i Himmelens lykksalighet, desto større grad av herlighet vil bli åpnet opp for oss. Jo mer vi lærer Gud å kjenne, desto mer intens blir vår lykke.» {Slektenes håp, s. 246}

«Ingenting blir sagt om hva de har gjort eller lidd, men refrenget til hver en sang, grunntonen i hver en salme, er Frelsen tilhører vår Gud og Lammet.» {The Spirit of Prophecy, Volume 4, s. 480}

«Alle de frelste hellige vil se og verdsette som aldri før kjærligheten til Faderen og Sønnen, og lovsanger vil bruse frem fra udødelige tunger. Han elsket oss, Han ga sitt liv for oss. Med herliggjorde legemer, med forøkede evner, med rene hjerter, med rene lepper, skal vi synge om den store frelsende kjærlighet. (That I May Know Him, s. 371.}

 «Himmel og jord vil forene seg i lovprisning når de frelste folkeskarer ” på sabbatsdagen fra uke til uke” bøyer seg for Gud og Lammet i frydefull tilbedelse.» {Slektenes Håp, s. 585}

 «Årene vil gå videre med glede. Over scenen vil morgenstjernene synge sammen, og Guds sønner vil juble, når Gud og Kristus sammen vil forkynne: «Det skal ikke være mer synd, heller ikke skal døden være lenger.» {Child Guidance, s. 568}

 Måtte ingen som leser disse ordene savnes på denne dagen! Ingen flere synder, ikke mer bedrag, ikke mer mørke. Vi skal stå foran vår Far og Hans Sønn og høre denne forkynnelsen. Pris Hans hellige navn!

 

KONKLUSJON

Det materialet som presenteres her, selv om det ikke er fullstendig, tjener som en demonstrasjon av det faktum at Ellen Whites «vanskelige» utsagn faktisk kan være i harmoni slik at ingenting motsier hverandre. Dette er mulig når vi følger hennes egen anbefaling om å bruke nøkkelen til vitnesbyrdene.  «Vitnesbyrdene i seg selv vil være nøkkelen som vil forklare budskapet som er gitt, som Skriften kan forklares med Skriften.» {E. G. White, Selected Messages, book 1, s. 42}

Det er ingen grunn til å tro at noen andre «vanskelige» utsagn som er skrevet av henne ikke kan harmoniseres med den samme regelen. Flere uttalelser kan legges til dette arbeidet i kommende utgaver, men så langt, er dette nok tungtveiende bevis for å overbevise alle de som på ærlig vis ikke tidligere kunne få disse uttalelsene til å stemme.

Det er alles personlige plikt å ta en beslutning basert på vekten av bevis, til tross for stadige «tilsynelatende» innvendinger som fremmer vantro. «Gud har ikke til hensikt å fjerne all anledning til vantro. Han gir bevis, som må undersøkes nøye med ydmykt sinn og en lærevillig ånd, og alle burde ta en avgjørelse på grunnlag av bevisenes vekt.» {E. G. White, Testimonies, Volume 3, s. 255}

«Satan har evne til å foreslå tvil og å klekke ut innvendinger mot det utpekte vitnesbyrd som Gud sender, og mange tror det er en dyd, et tegn på intelligens hos dem, å være vantro og å stille spørsmål og komme med spissfindigheter ... Gud gir det ærlige sinn tilstrekkelig bevis for å tro, men den som vender seg bort fra tungtveiende bevis fordi det er et par ting som han fortsatt ikke kan forstå i sin begrensning, vil bli overlatt i den kalde, uvennlige atmosfære av vantro og spørrende tvil, og vil ruinere sin tro.»{E. G. White, Testimonies, Volume 5, s. 675, 676}

En advarsel:

«De som har utdannet deg selv og andre i en kritisk og anklagende ånd, må huske at de går i Satans fotspor.  Når det passer dem, behandler de Vitnesbyrdene som om de trodde på dem og siterer fra dem for å underbygge argumenter de gjerne vil ha frem. Men hvordan stiller de seg til lyset som rettes mot deres egne feil? Tar de da imot det? Når Vitnesbyrdene går imot teoriene deres, behandler de dem veldig lett.» {E. G. White, Selected Messages, book 1, s. 42, 43}

Lys fra Vitnesbyrdene er her i sannhet blitt gitt for å korrigere mye av de vanlige feiltagelser. Kjære leser, aksepterer du lyset?

Sannheten er fortsatt, etter all motstand, sannhet.
 

For videre studier

Ÿ «The Alpha and Omega» Hva er den mystiske faren som ventet vår kirke i endetiden? Ellen White så det, og hun skalv for vårt folk.
Ÿ «Building on Solid Rock» Den eneste sanne klippe er Jesus Kristus, Guds Sønn. Et studium gjennom Bibelen, Profetiens Ånd, og SDA pionerene.
Ÿ «The Living Voice of The Lord’s Witnesses» Direkte sitater fra grunnleggerne av SDA menigheten. Les selv hva alle SDA pionerene trodde og lærte, og hva fru White sa om dem.
Ÿ «The Godhead in Black and White» Direkte sitater fra Ellen G. White om temaet av Guddommen viser henne konsekvent tro gjennom hele hennes forfatterskap.
Ÿ «Truly, this Man is the Son of God.» Bevis for at Jesus var Guds Sønn før Betlehem.
Ÿ «How shall we Consider Christ?»  Kristi sanne stilling i 1888-budskapet ved E.J. Waggoner. Tilbakeviser vranglæren om at Kristus er et skapt vesen.
Ÿ «The Wondrous Love of God» Den kjærlighet som Gud har til mennesket kan med rette bare forstås i lys av Faderens og Sønnens store offer. En bibelsk fremstilling som passer for alle kristne. (Ikke-SDA)

 Finn dette og mer på www.Revelation1412.org


 

Har du noensinne kommer over en uttalelse i Profetiens Ånd som fikk deg til å bli forundret? Du er sannsynligvis ikke den eneste.

Apostelen Paulus var kjent for å skrive om «ting som er vanskelig å forstå». Søster White skrev noen utsagn om Guddommen som, for noen, er «vanskelig å forstå.»

Dette skrivet er et forsøk på å få på plass noen av de vanskelige uttalelsene til søster White for å opprettholde et harmonisk bilde. Alle trofaste syvendedags-adventister vet at Profetiens Ånd ikke motsier seg selv. Selv om noen vanskelige uttalelser til tider kan virke selvmotsigende, vet trofaste syvendedags-adventister at tilsynelatende problemer alltid blir løst når man bruker den guddommelige nøkkelen.

 «Vitnesbyrdene vil i seg selv være nøkkelen til forståelse av budskapene, slik Guds ord er sin egen tolk.» {E. G. White, På fast grunn, 1. s. 37}

Å ignorere vanskelige uttalelser fjerner dem ikke. Å vri på dem for å få dem til å lære noe som de ikke gjør, fungere heller ikke. Den eneste trygge og konsekvente vei å følge er å tillate Vitnesbyrdene å tolke seg selv. Leseren vil lett finne at denne regelen faktisk bringer harmoni til de «vanskelige» uttalelsene.

 

 

 

 

  

  

  

  

 

 

Spørsmål til ettertanke:

Hva sier Guds ord om Sønnen, er Han frembrakt/ utgått/ født av Gud? 

Er Jesus Kristus Gud Faders Sønn, fra evighet av, i bokstavelig forstand?

Hvem er visdommen i Ordsp. 8. 22 - 31? Er ikke det Guds Sønn?

Sier ikke Paulus, at vi forkynner Kristus som Guds Kraft og Guds visdom?

Hadde Gud en Sønn i himmelen Han kunne sende til jorden for å frelse oss?  

Hvem var Jesu Far her på jorden, var det Gud Fader eller "Gud Ånden"?

Sier Guds ord at èn Gud har åpenbart seg i tre personer, som så er èn Gud?

Tror vi på 1 eller 3 Guder når vi tror på Gud Fader, Gud Sønnen og Gud Ånden?

Er vi mennesker ikke mennesker  fordi våre foreldre er mennesker? 

   

Er Jesus Kristus ikke Gud fordi Hans Far er Gud? Hva annet kan Han være!

Er det ikke bare èn Ånd, Faderens og Sønnens Ånd?

Hvor mange Talsmenn har vi som går i forbønn for oss hos Faderen?

Hvem skal bo i hjertet vårt, er det Faderens og Sønnens Ånd, eller er det "Gud Ånden"?

Er det ikke ved deres Ånd, at Faderen og Sønnen bor i våre hjerte?

Er ikke Herren Ånden? Er det ikke i Jesu Ånd vi kan få frihet fra synd?

Er ikke den annen Adam, Kristus fra himmelen, blitt til en livgivende Ånd?

Tror vi ikke at Trøsteren, som kom på pinsedagen, er vår himmelfarne Herre?

Sier ikke profetiens Ånd, at det er bevist at Frelseren er vår Talsmann?

Sier ikke profetiens Ånd, at sannhetens Ånd var Kristus?

Hvis vi ikke tror på profetiens Ånd, hvem er det da sin Ånd vi tror?

 

Sidekart Powered by gp|Easy CMS