Kommentarer til artikkel i Advent Nytt nr. 7/8.2008

 

Følgende sendte vi til alle våre pastorer
i Syvendedags Adventistsamfunnet 
den 20. september 2008.
 
 
 
Hei alle dere! 
 
Vi sender til dere våre kommentarer til artikkelen som sto å lese i "Adventnytt" nr. 7/8. 2008. Da vi leste artikkelen så vi så mange feil og mangler, så som sitatforfalskning og halve sannheter, som vi ikke kunne la gå upåaktet hen. Vi fikk ikke artikkelen vår inn i Adventnytt, men vil gjerne at så mange som mulig leser den, og vi tar gjerne imot kommentarer dersom vi har oppfattet noe feil.
Vi håper dere vil ta dere tid til å lese den.
Broderlig og søsterlig hilsen fra Kurt og Torill Callesen
 
 
 
 
 
 Kommentarer til artikkel i Advent Nytt nr. 7/8.2008
”Treenigheten i Syvendedags Adventisthistorie” 
av Merlin D. Burt
 
 
Vi som skriver disse kommentarene er historiske Syvendedags adventister  som deler pionerenes tro. Vi tror ikke på den så mye omtalte treenigheten, den er ulogisk, ubibelsk, hedensk og fremfor alt av katolsk opprinnelse. Den undergraver hele frelsesplanen. 1) Se fotnote
 
Vi føler det som vår plikt overfor både Gud og mennesker å kommentere noe av innholdet i artikkelen, som vi ser er uklart eller så misvisende at det til og med blir usant. Vi er ikke det minste i tvil om at denne artikkel er skrevet ene og alene for å understreke hvilket syn de moderne Syvendedags adventister har.
 
Vi er heller ikke i tvil om at mange lett lar seg lure av en slik artikkel, og synes at det hele høres så riktig ut, det er muligens derfor den store majoritet av medlemmer i samfunnet vårt  tror på treenigheten. Mange små drypp gjennom mange år har flytt fra våre ledende menn, dette  har vist resultater. Men vi er som alle andre ute i verden, vi vil tro på våre kloke menn, vi vil ikke tenke selv, vi vil bedras.   
 
Vi siterer bare bruddstykker av artikkelen, for vi tror at de fleste adventister har tilgang til ”Adventnytt,” og har mulighet til å lese hele artikkelen der. Mange har også mulighet til å gå inn på nettet på  (adventnytt.no).
 
Sitat fra ”adventnytt” side 15: "To av de sentrale grunnleggene av Syvendedags Adventistsamfunnet, Joseph Bates og James White, hadde som Himes vært medlemmer av Christian Connection og følgelig avvist treenighetsdoktrinen."
 
Kommentar: Vi ser her at forfatteren av artikkelen i ”Adventnytt” har den oppfattelse, at standpunktet som Joseph Bates og James White hadde, ikke var deres egne velstuderte meninger, men skyltes deres tidligere medlemskap i Christian Connection. Vi mener det er tendensiøst å antyde slikt, spesielt med henblikk på selvbiografien til Joseph Bates, som forfatteren i Adventnytt refererer til. I nettopp denne selvbiografien fremkommer at Joseph Bates var født av foreldre som var medlemmer av Congregational church, en kirke Bates ikke kunne tilslutte seg, siden den gikk inn for både barnedåp og treenighetsdoktrinen.
 
Sitat fra ”adventnytt” side 15: ”Joseph Bates beskrev sitt syn slik”: ”Hva trenigheten angikk kom jeg fram til at det var umulig for meg å tro at Herren Jesus Kristus, Faderens Sønn, også var Allmektig Gud”.
 
Kommentar: Dette er direkte forfalskning av hva Joseph Bates skrev i biografien sin. Vi leser hvordan Joseph Bates i virkeligheten  beskrev sitt syn, uten å trekke noe fra, eller legge noe til: ”Hva trenigheten angikk kom jeg fram til at det var umulig for meg å tro at Herren Jesus Kristus, Faderens Sønn, også var den Allmektige Gud, Faderen, èn og samme vesen. Jeg sa til min far. Hvis du kan overbevise meg om at vi er èn, på denne måten at du er min far og jeg er din sønn; og også at Jeg er din far og du er min sønn, da kan jeg tro på treenigheten”. J. Bates, The Autobiography of Joseph Bates, pp. 204, 205. 1868.
Et lite ord som f.eks. ”den” foran ”Allmektig Gud” kan endre hele betydningen, og ikke minst hvis vi stopper et sitat midt i en setning.
 
Sitat fra ”adventnytt” side 16: ”Selv om James White avviste treenighetsdoktrinen, trodde han på tre store makter i himmelen. Dette reflekteres i hans første salmebok”.
 
Kommentar: Ja, James White trodde på tre store makter i himmelen, og hans kone trodde på tre store makter i himmelen, hun skriver om den himmelske trio, eller de tre personene i Guddommen, hun skriver om Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd som tre personer.
Hvis vi leser hva søster White skriver om Guddommen på en overfladisk måte kan en del være vanskelig å forstå, men heldigvis forklarer hennes skrifter seg selv. Hun forklarer at den tredje person i Guddommen er Kristus, i en annen utgave av seg selv, hun skriver: “Bebyrdet med menneskelighet kunne ikke Kristus være personlig tilstede alle steder, derfor var det alt i alt til deres fordel at Han skulle forlate dem for å dra til Hans Far og sende den Hellige Ånd som Sin etterfølger på jorden.
Den Hellige Ånd er Ham selv, avkledd den menneskelige personlighet, og uavhengig av den. Han ville representere Ham selv (Seg selv) alle steder ved Sin Hellige Ånd.”
(MANUSCRIPT RELEASE NO. 1084)
 
Dette er helt i harmoni med hva Bibelen sier. Da Jesus fortalte sine disipler at Han ville be Faderen om å sende dem en annen Talsmann, da mente Han at det var Ham selv som skulle komme tilbake til dem, nødvendigvis i en annen form. Vi leser i Joh. 14. 18:  ”Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse. Jeg skal komme til dere”.  Og videre i vers 28 leser vi: ”Dere har hørt at Jeg har sagt til dere: Jeg går bort og kommer tilbake til dere”.
 
Sitat fra ”adventnytt” side 16: ”Han trodde allikevel ikke, selv om han ikke trodde på treenigheten, at Sønnen var underlegen Faderen”.
 
Kommentar: Dette er bare en delvis sannhet. For selv om Kristus er ”Han, som var i Guds skikkelse, holdt det ikke for et tilranet gode å være lik Gud.” (Fil. 2.6), så sier James White i ”Review & Herald” 4 Januar 1881: "Faderen er den største fordi Han er den første. Sønnen er den annen i autoritet for Han har fått alt”.
 
Sitat fra ”adventnytt” side 16: ”A. T. Jones var en av de første, med det viktige unntaket av Ellen White, til å foreslå Kristus` evige eksistens. Jones vektla Kollosserne 2:9 og tanken at Kristus var ”hele Guddommens fylde legemlig.” Han beskrev også Kristus som det evige Ordet.” Selv om han unngikk å bruke ordet treenighet, skrev han i 1899: ”Gud er èn. Jesus Kristus er èn. Den Hellige Ånd er èn. Og disse tre er èn; det er ikke uenighet eller splittelse mellom dem.”
 
Kommentar: I sitatet over tåkelegger forfatteren av artikkelen hva A. T. Jones mente om Guddommen.  A. T. Jones og E. J. Waggoner var to predikanter, som i 1888 på Minneapolis – konferansen, fremholdt Kristi rettferdighet i oss i hele dens utstrakte  betydning. Et meget viktig budskap som dessverre ble forkastet av Syvendedags Adventistsamfunnet, og som heller ikke senere er antatt.  
 
De var enige når det gjaldt  Guddommen. A. T. Jones sier i Christian Perfection, pr. 53 A Sermon by A. T. Jones, Review & Herald, July 18-August 1, 1899: “Han var født av Den Hellige Ånd. Med andre ord, Jesus Kristus ble født igjen. Han kom fra himmelen, Guds førstefødte, til jorden og ble født igjen.... Han som har utgang fra evighetsdage, Guds førstefødte, ble født igjen....
 
Også Ellen White var enig med Jones, hun skriver i ”The Review and Herald ” 5 april 1906: “Den Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, eksisterte fra evighet av, en selvstendig person, men likevel ett med Faderen. Han var den herligste i himmelen, og han var englenes leder. Han mottok englenes tilbedelse som med rette tilkom ham. Det var ikke et gode han røvet fra Gud. Han sier: « Herren hadde meg i eie ved begynnelsen av Sin vei, før Hans verk fra gammel tid.
Jeg har vært innsatt fra evighet, fra begynnelsen, før jorden var til. Jeg ble født før havdypet var der, før kildene fyltes med vann. Før fjellene ble satt på sin plass, før alle haugene ble jeg født, før Herren skapte jord og mark og den første mold på jorden. Jeg var der da han reiste himmelen og spente hvelvingen over dypet» (Ordsp. 8,22-27).
Det er lys og herlighet i den sannhet at Kristus var ett med Faderen, før verdens grunnvoll ble lagt.”  
 
Ellen White sier i ”Evangelism”  side 615 avsnitt 2: ”Kristus er den før - eksisterende, selv -  eksisterende Guds Sønn……Idet han snakker om sin før – eksistens, tar Kristus tankene med tilbake gjennom endeløse tider. Han forsikrer oss at det aldri var en tid hvor han ikke var i tett fellesskap med den evige Gud. Han hvis stemme jødene lyttet til, hadde vært hos Gud som en som hadde blitt oppfostret hos Ham.”
 
Videre sier Ellen White i ”Evangelism” side 616 avsnitt 1: Kristus viser dem at, selv om de kunne regne hans liv til å være mindre enn femti år, kunne hans guddommelige liv allikevel ikke regnes ut ved menneskelig beregning. Kristi eksistens før inkarnasjonen kan ikke måles med tall.
 
Sitat fra ”adventnytt” side 16: ”Ellen White spilte en profetisk rolle ved å bekrefte Jesu evige guddommelighet og den treenige Guddommen”.
 
Kommentar: ”bekrefte”…”den treenige Guddommen” ? Vi stiller spørsmål. Har søster White noensinne sagt eller antydet at det er 3 guder i Guddommen? Har hun noen gang antydet at Guddommen består av 3 like evige, like mektige makter, Gud Fader, Gud Sønn og Gud Hellig Ånd? Svaret på spørsmålet er nei. Det har hun aldri gjort, og vi finner ikke at Bibelen gjør det heller. Vi håper det kan være en tankevekker når Ellen White sier i: ”The youth`s instructor / july 7, 1898: “Faderen og Sønnen alene skal opphøyes.”
 
Det er riktig at søster White bekrefter Jesu evige Guddommelighet, men hun sier ikke at Jesus er like evig som sin Far. For det første er det total ulogisk, og for det andre strider det fullstendig mot det som står i Bibelen. Vi kan forsøke å innbille våre barn at de er like gamle som oss, selv om de stoler 100% på oss, vil de likevel aldri tro det. For oss ser det ut til at noe av misforståelsen kan komme av at man ikke forstår fullt ut betydningen av ordet ”evig”. Hva betyr ordet evig eller evighet? Hva mener vi når vi sier: ”Det tok en evighet å kjøre på jobben i dag, eller det vil ta en evighet å gjøre denne jobben ferdig? Hvordan skal vi forstå ordet?
 
I tillegg til vår betydning av ordet evig eller evighet, kan blant annet ”evig” ifølge grunnteksten (Strongs) bety: Gjemt, skjult, lang tidsperiode, forsvinningspunkt, tiden utenfor vår fatteevne. Gir ikke dette mening?
 
Sitat fra ”adventnytt” side 16: ”(Kristus) hadde sagt om seg selv at Han var den selveksisterende” og ”I Kristus er selve kilden til liv. Han har ikke lånt det, ikke fått det”.
 
Kommentar: I Ellen Whites originaltekst står det: “In Christ is life original, unborrowed, underived.” Rett oversatt betyr det: “I Ham er det originale, ulånte, uavledete livet”.  Derive kan bety:  Avlede, få, utlede, utvinne, stamme fra, motta. Når det i den norske oversettelse (av slektenes håp) står: ”I Kristus er selve kilden til liv. Han har ikke lånt det, ikke fått det”, har man valgt å bruke ordet ”få” av alle de ulike betydninger av ”derive”.
 
Men om dette stemmer, motsier søster White seg selv, da hun i samme bok på side 10 sier: ”Kristus fikk alle ting fra Gud”. Og hva verre er, hun motsier Kristus selv, som i  Joh. 5. 26 sier: ”For slik som Faderen har liv i Seg Selv, slik har Han også gitt Sønnen å ha liv i Seg Selv”.
Her er vi ved selve kjernen i søster Whites sitat. Det er nettopp dette livet Han har fått, formodentlig da Han ble frambrakt / født av Faderen en gang langt tilbake i evigheten. Det å ha liv i seg selv, er å ha det originale, ulånte og uavledede livet. Kristus er ikke, slik vi og alle andre skapte vesener, avhenging av at Gud skal opprettholde Ham.
 
Sitat fra ”adventnytt” side 16: ”Redaktørene av Review and Herald, W. W.  Prescott og F. M. Wilcox, var to nøkkelsupportere av Jesu fulle og evige Guddommelighet. I løpet av 1990-tallet var Prescott tregere enn Jones til å akseptere dette nye standpunktet, men etter 1900, som redaktør av Review and Herald, publiserte han artikler om den evige naturen til Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd”.
 
Kommentar: Hvis Prescott var tregere enn Jones til å akseptere dette nye standpunktet, og hvis standpunktet var, som forfatteren antyder, at Kristus aldri har hatt en begynnelse, så la oss igjen sitere hva Jones sa i 1899: “Han var født av Den Hellige Ånd. Med andre ord, Jesus Kristus ble født igjen. Han kom fra himmelen, Guds førstefødte, til jorden og ble født igjen.... Han som har utgang fra evighetsdage, Guds førstefødte, ble født igjen"....
Som sagt, hvis Prescott var tregere enn Jones til å akseptere noe som Jones aldri aksepterte, hva var det da som ble akseptert? Vi ser når vi leser videre i artikkelen, at Prescott beholdt sitt syn på at Jesu eksistens stammet fra Faderen.
 
Sitat fra ”adventnytt” side 17: ”I 1944 Ble Uriah Smiths  ”Daniel and The Revelation” revidert, og hans kommentarer angående Kristi Guddommelighets deriverte natur fjernet.”
 
Kommentar: Utrolig, vi visste ikke at det var lov å endre et åndsverk før etter 100 år. Søster White skriver i ”Review and Herald”, May 25, 1905.: ”Ordet som er gitt til meg er, la dette som disse menn har skrevet i fortiden bli trykt igjen”. Vi burde følger søster Whites gode råd, trykke pionerenes bøker om og om igjen. I stedet gjør vi det stikk motsatte, skriver om en bok, og fjerner det som ikke passer inn i våre nye trospunkter.
 
Sitat fra ”adventnytt” side 17: ”I 1957 forankret boken Questions on Doctrine treenighetslæren fast hos Adventistene. Samtidig som boken skapte flere andre teologiske konflikter, var det praktisk talt ingen disputt hva angikk bokens klare lære om treenigheten.
 
Kommentarer: Det kan virke som forandringen kom med L. E. Froom. Det ser ut til han hadde jobbet for treenighetsenlæren helt fra sist på 1920 – tallet. Han var en meget dyktig mann, det er ikke enkelt for noen å avsløre mennesker som har tale- og skrivekunstens gave. Vi vil ikke gå i detaljer når det gjelder Froom. Vi vil bare sitere ganske kort fra hans bok ”Coming of the comforter”. S. 50: ”Vår Gud er èn Gud (5. Mos. 6.4), men det er tre personer i den ene Guddom. Våre problemer begynner når vi prøver å forstå åndelige vesener på en fysisk måte. Kanskje en plump illustrasjon kan foreslås. En trekant er en figur, men den har tre sider. På samme måte er Guddommen ett vesen, og  viser seg som Faderen, Sønnen, og Hellig Ånd. Jesus sa: ”Jeg og min Far er ett." (Joh. 10. 30)
 
Forfatteren som skrev ”Bibelstudier” for sabbatsskolen 2. kvartal 2006, har også synspunkter som ikke er i harmoni med Guds ord, Vi er mange som husker 2. kvartals Bibelstudie i 2006 med gru. Hvordan hele lekseheftet var gjennomsyret av våre falske doktriner. Vi vil lese litt fra side 8: ”Hvilke illustrasjoner – så som en trekant eller en gaffel med tre tenner – kan hjelpe oss å forstå at èn Gud kan bestå av tre likeverdige personer? Hvilke andre eksempler kan bidra til en bedre forståelse av denne dype sannheten?”
 
Og så ønsker vi å sitere hva Herrens budbærer skrev om dem som faller for fristelsen til å sammenligne Gud med noe på denne jord: ”Jeg har fått beskjed om å si, synspunktene til disse som søker avanserte vitenskapelige ideer, kan man ikke stole på. Slike beskrivelser som følgende blir gjort:
”Faderen er som det usynlige lyset; Sønnen er som legemliggjort lys, Ånden er lyset spredd omkring.”
”Faderen er som duggen, usynlig damp; Sønnen er som duggen samlet på en skjønn måte, Ånden er som duggen som faller på livets sete.”
En annen fremstilling:
”Faderen er som usynlig damp, Sønnen er som en blytung sky; Ånden er regnet som faller og arbeider som en forfriskende makt.”
Alle disse spirituelle fremstillingene er rett og slet intet. De er ufullkomne, usanne. De svekker og minimerer Majesteten som intet på jorden kan sammenlignes med.
Gud kan ikke sammenlignes med de tingene Hans hender har gjort. Disse er kun jordiske ting, som lider under Guds forbannelse på grunn av menneskets synder.
Faderen kan ikke beskrives ved tingene på jorden. Faderen er fylden av Guddommen legemlig, og usynlig for den dødelige.” EGW. ”EVANGELISM.” S. 614, 1-2
 
Hvis vi ikke kan stole på synspunktene til dem som prøver å forklare Gud med lys, dugg, damp, skyer, regn, så kan vi vel heller ikke stole på noen som bruker illustrasjoner som trekanter eller gafler med tre tenner når de vil forklare Gud. Vi er så takknemlige til Gud for hva Han har åpenbart for søster White. Det er vår garanti for ikke å ta feil av veien. Vi må alltid holde oss til Guds ord.
 
Sitat fra ”adventnytt” side 17: ”Den da tvetydige uttalelsen om treenigheten i syvendedags adventistenes ”Fundamental Beliefs” ble revedert og vedtatt av Generalkonferansen i 1980.
 
Kommentar: Så fikk vi nye trospunkter. I George Knight – Ministry Magazine, oktober 1993, på side 10 leser vi: ”Flesteparten av grunnleggene av SDA – samfunnet ville ikke være i stand til å slutte seg til menigheten i dag dersom de hadde måtte akseptere menighetens fundamentale trospunkter. Helt konkret, så ville de fleste ikke være i stand til å akseptere trospunkt nr. 2 som omhandler læresetningen om treenigheten”.
 
Men hva innbefatter det å tro på treenigheten? Vi skrev innledningsvis at denne troen gjorde Gud til en løyner og Kristus til en bedrager. Vet de enkelte medlemmer i Syvendedags adventistsamfunnet hva det er de tror på? Vi er ikke sikre på det. Vi tror heller ikke, at de i deres villeste fantasi kan forestille seg hva majoriteten av våre Pastorer og ledende menn og kvinner tror. Vi vil vise fra den norske utgaven av ”Lesninger for bønneuken”, av Gordon Jenson, onsdag den 6 november 1996. Under tittelen ”Jesus den himmelske mellommannen,” leser vi at etter Adam hadde syndet, trengte menneskene en Frelser, en Megler, en Mellommann, for at de kunne overvinne Satan og synden, og vende tilbake til tilstanden de var falt fra. Vi leser:
 
” På grunn av Guds forutviten og store kjærlighet var en slik plan allerede lagt. En frelsesplan var en del av den avtalen som de tre personene i guddommen – som alle fullt ut var Gud – hadde inngått seg imellom. For å utrydde synd og opprør fra universet og gjenopprette harmoni og fred, tok en av de guddommelige personene på seg rollen som
Fader, og en annen rollen som Sønn. Den tredje personen i guddommen, Den Hellige Ånd, skulle også være med på å gjennomføre frelsesplanen.
Alt dette skjedde før synd og opprør oppstod i himmelen.
Personene i guddommen mistet ingen av sine guddommelige egenskaper ved å tre inn i den rollen som frelsesplanen innebar. Når det gjaldt deres ytre eksistens og andre egenskaper var de ett, og de var likeverdige. Når det gjaldt frelsesplanen kan man si at Sønnen til en viss
grad underkastet seg Faderen. Dette er et mysterium. Et mysterium som viser seg når Sønnen tar på seg menneskelig form – han var fortsatt fullt Gud, og samtidig fullt ut menneske.
Dette Far/Sønn forholdet medførte stort ansvar og oppofrelse fra begge parter.
…… Sønnen ville bli betegnet som lam, prest, mellommann, talsmann, og den som går i forbønn.
……Som et medlem av Guddommen deltok Jesus før han ble menneske i alt det som Treenigheten foretok seg i den himmelske helligdommen.
……Medlemmene av guddommen gikk inn i rollene som de var blitt enige om før verdens grunnvoll ble lagt.”
 
Sitater som det over mener vi gjør Gud til en løgner og Kristus til en bedrager. Utallige steder i Bibelen, samt hos Ellen G. White, hevder nemlig både Faderen og Sønnen at de er- nemlig far og sønn, også før inkarnasjonen.
Intet sted antydes det at det er et rollespill.  
 
”I historiens morgen” Av Ellen White leser vi på side13: ”Kristus, Ordet, Guds enbårne Sønn, var ett med den evige Far, ett i natur og karakter, i mål og mening – det eneste vesen som kunne ta del i Guds planer og råd…
 
I den norske utgaven av  ”Bibelstudier for sabbatsskolen 2. kvartal 2006” side 11 står følgende: ”Kristentroen er ikke en tro på tre atskilte guder; den er troen på èn Gud som har åpenbart seg i tre personer som arbeider i fullkommen harmoni.”
 
Videre på samme side i Bibelstudieheftet er det en henvisning til, 5 Mos. 6.4: ”Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er èn”! Kommentaren fra lekseforfatteren lyder: ”Vår Gud” kunne her like gjerne vært oversatt ”våre Guder”.
 
Hvis vi går til side 27 i Bibelstudieheftet er det sitert fra 1 Pet. 3. 18: …..”Han døde legemlig, men ved Ånden ble han gjort  levende” Lekseforfatterens kommentar: ”Gud er èn, men tre. De tre personene i Treenigheten samarbeider. De er nært knyttet sammen i sitt arbeid. Så selv om teksten sier at det var Ånden som reiste Jesus fra de døde, så var de andre to personene i Guddommen sammen om å vekke Jesus fra de døde”.
Vil dette si at Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd var sammen om å vekke Sønnen opp fra de døde? Lyder ikke dette noe absurd?  
 
Sitat fra ”adventnytt” side 17: ”Den Hellige Ånds ledelse er dynamisk og ikke statisk”.
 
Kommentar: Ja det er så sant, men da må vi la Den Hellige Ånd lede oss, vi må lære å studere selv, og ikke la oss lede av fabler. Det er store skader på vårt fundament, men det skal ikke bli helt ødelagt. Gud være lovet!
 
E G White skriver i T8-297, 1904 ”La ingen forsøke å rive ned fundamentet for vår tro, det fundament som ble lagt ved begynnelsen av vårt arbeid gjennom et studie av Ordet under bønn og gjennom åpenbaring. På dette fundament har vi bygget de siste 50 år.”   
Amen.
 
Uthevelsene er våre.
12.07.08 Kurt og Torill Callesen
 
1) (Fotnote 07.11.15) Tidligere sto det her: "gjør Gud til en løgner, og Jesus Kristus til en bedrager, noe som vi vil vise til senere i artikkelen."
Da denne uttrykksformen har virket støtende på enkelte, har vi valgt å fjerne det. Vi har intet ønske om å støte noen, og angrer derfor på denne formuleringen. 
 
 
 

 

 

Spørsmål til ettertanke:

Hva sier Guds ord om Sønnen, er Han frembrakt/ utgått/ født av Gud? 

Er Jesus Kristus Gud Faders Sønn, fra evighet av, i bokstavelig forstand?

Hvem er visdommen i Ordsp. 8. 22 - 31? Er ikke det Guds Sønn?

Sier ikke Paulus, at vi forkynner Kristus som Guds Kraft og Guds visdom?

Hadde Gud en Sønn i himmelen Han kunne sende til jorden for å frelse oss?  

Hvem var Jesu Far her på jorden, var det Gud Fader eller "Gud Ånden"?

Sier Guds ord at èn Gud har åpenbart seg i tre personer, som så er èn Gud?

Tror vi på 1 eller 3 Guder når vi tror på Gud Fader, Gud Sønnen og Gud Ånden?

Er vi mennesker ikke mennesker  fordi våre foreldre er mennesker? 

   

Er Jesus Kristus ikke Gud fordi Hans Far er Gud? Hva annet kan Han være!

Er det ikke bare èn Ånd, Faderens og Sønnens Ånd?

Hvor mange Talsmenn har vi som går i forbønn for oss hos Faderen?

Hvem skal bo i hjertet vårt, er det Faderens og Sønnens Ånd, eller er det "Gud Ånden"?

Er det ikke ved deres Ånd, at Faderen og Sønnen bor i våre hjerte?

Er ikke Herren Ånden? Er det ikke i Jesu Ånd vi kan få frihet fra synd?

Er ikke den annen Adam, Kristus fra himmelen, blitt til en livgivende Ånd?

Tror vi ikke at Trøsteren, som kom på pinsedagen, er vår himmelfarne Herre?

Sier ikke profetiens Ånd, at det er bevist at Frelseren er vår Talsmann?

Sier ikke profetiens Ånd, at sannhetens Ånd var Kristus?

Hvis vi ikke tror på profetiens Ånd, hvem er det da sin Ånd vi tror?

 

Sidekart Powered by gp|Easy CMS