Hva er gitt oss å vite om Den Hellige Ånd?

 

I denne artikkelen ønsker vi å belyse hva som er åpenbart oss
 om den Hellige Ånd i Skriften, og av Ellen G. White.
 
 
 
Betydningen av ordet “ånd”
 
“Og Guds Ånd svevde over vannflatene”. Allerede i Bibelens andre vers introduseres vi for Guds Ånd. Og som Guds Ånd eller Herrens Ånd er begrepet for det meste brukt i hele det gamle testamente (GT). Det er det nye testamente (NT) som for alvor innfører begrepet den Hellige Ånd.
Dog brukes også i NT uttrykket Guds Ånd, og flere steder uttrykket Jesu Ånd, eller bare Ånden.
Det hebraiske ordet for ånd, ruach, kommer fra grunnordet å puste/pust, og er ikke et egennavn eller en tittel. Tilsvarende betyr det greske ordet for ånd i NT, pneuma, også pust. Således bli det et ordspill når Jesus i Joh.3,8 sier: “Vinden blåser dit den vil, og du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen, således er det med hver den som er født av Ånden”. Det står pneuma både der vi har oversatt til vinden og Ånden på norsk!
 
Og i hvilke sammenhenger brukes ordet ånd i Bibelen?
I tillegg til å bety en persons livspust (“Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord, på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.” Salm.146,4), beskriver det et menneskes indre; tanker, følelser og mentalitet, kort sagt alt som ikke er kropp. (“når min ånd vansmekter i meg, kjenner du dog min sti” Salm.142,4. og “I mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.” Salm.77,7)
 
Bibelen bruker det samme ordet for ånd (ruach i GT og pneuma i NT)  om en ond ånd, eller når vår ånd viser en ond karakter. Eksempler på dette finner vi i 1. Samuelsbok, det 16. Kapittel, og i 4. Mosebok 5,14.
Som nevnt ovenfor, står ånd  ofte nevnt i motsetning til kropp. I Matt. 26,41 sier Jesus: “Våk og be for at dere ikke skal falle i fristelse, for ånden er villig, men kjødet er skrøpelig”.
 
Paulus utdyper dette i Rom. 8,5-10: “For de som lever etter kjødet, retter sinnet mot det som hører kjødet til, men de som lever etter Ånden, retter sinnet mot det som hører Ånden til. For kjødets sinnelag er død, men Åndens sinnelag er liv og fred.
For kjødets sinnelag er fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke inn under Guds lov og har heller ikke evne til det. De som da er i kjødet, kan ikke være til behag for Gud.
Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Hvis noen ikke har Kristi Ånd, hører han ham ikke til.
Og dersom Kristus er i dere, er vel legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet.”
 
(Vekslingen mellom stor og liten bokstav i “ånden”, kan virke forvirrende, og kan også være både villedende og veiledende, da verken hebraisk eller gresk grunntekst skiller mellom små eller store bokstaver.)
Vi erfarer at vår ånd samstemmer med Guds (eller Kristi) Ånd når Kristus ved Den får ta bolig i oss, og at det er vårt eneste våpen i kampen mot synden som vårt legeme vil forlede oss til.
 
 
 
Den Hellige Ånds oppgaver
 
Og da er vi inne på hva Bibelen beskriver som den Hellige Ånds oppgaver.
I Joh.16,8 står det om den Hellige Ånd:” Når Han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom”.
Dette er i tråd med Kristi eget virke da han var på jorden. Johannes døperen sier om ham: “Se der, Guds lam, som bærer verdens synd”. (Joh.1,29)
 
Om det er noe som sterkere enn noe annet kan overbevise et menneske om dets syndige tilstand, må det være Jesu kors.
Paulus sier i Rom. 10,4: “For Kristus er lovens ende til rettferdighet for den som tror”.
Og om dommen sier Jesus selv: “For Faderen dømmer ingen, men Han har overgitt hele dommen til Sønnen.”
Kristus sier i Joh.16,13: “Men når Han, Sannhetens ånd, kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men det han hører, skal han tale”.
Og videre: “ Og han skal forkynne dere de ting som skal komme”
Legg merke til at Kristus sier om seg selv i Joh.14, 6: “Jeg er veien, sannheten og livet;
Ingen kommer til Faderen uten ved meg.”
 
I Åpenbaringsboken står det innledningsvis: ”Jesu Kristi Åpenbaring, som Gud gav ham for å vise sine tjenere de ting som må skje om kort tid”. (Åp. 1,1)
I kapittel 2 står det at Johannes var “grepet av Ånden, og at han bak seg hørte en sterk røst, som av en basun ” (v.10). I vers 12 snur han seg for å se røsten som talte, og så  “En som lignet Menneskesønnen” (v.13).
 
Vi ser altså at beskrivelser på Ånden også passer på Kristus.
Flere paralleller finner vi når det tales om “forbønn” og “frihet”.
I Rom.8,26 står det: ”På samme måten hjelper Ånden oss i våre svakheter. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes med ord.” Og i Hebr. 7,25 står det om Kristus: Derfor har Han også makt til fullkomment å frelse dem som kommer til Gud ved Ham, ettersom Han alltid lever for å gå i forbønn for dem.”
Om frihet står det i Joh.8,36: ”Så hvis Sønnen gjør dere fri, da blir dere virkelig fri”.
Og i 2. Kor.3,17: ”Men Herren er Ånden. Og der Herrens Ånd er, der er det frihet.”
 
 
Hvem er Ånden?
 
Her står det rett ut at Herren er Ånden. Og hvem er Herren? I 1. Kor. 8,6 står det: ” Så er det for oss bare en Gud, Faderen, og alle ting er av ham, og vi er til for Ham. Og det er en Herre, Jesus Kristus, og alle ting er ved Ham, og vi lever ved Ham.”
Dette er helt i tråd med det Kristus sa til disiplene da han gav dem løftet om den Hellige Ånd i Joh.14,16-18: “Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen Talsmann, for at Han skal bli hos dere til evig tid, sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, siden den verken ser Ham eller kjenner Ham. Men dere kjenner Ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg skal ikke etterlate dere foreldreløse. Jeg skal komme til dere.”
Johannes skriver i sitt 1. Brev, kap.2,v.1: ”Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en Talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige.”
 
Hva sier så Ellen White om den Hellige Ånd?
“Bebyrdet med menneskelighet kunne ikke Kristus være personlig tilstede alle steder, derfor var det alt i alt til deres fordel at Han skulle forlate dem for å dra til Hans Far og sende den Hellige Ånd som Sin etterfølger på jorden.
Den Hellige Ånd er Ham selv, avkledd den menneskelige personlighet, og uavhengig av den. Han ville representere Ham selv (Seg selv) alle steder ved Sin Hellige Ånd.”
(Manuscript release no.1084, egen oversettelse).
 
Og i artikkelen “De siste dagers farer og privilegier” i Review og Herald, nov. 1892, sier hun: “Den Hellige Ånd er trøsteren, Kristi personlige nærvær i sjelen”.
 
Hun sier dessuten i Slektenes håp, s.510, avsnitt 3: “Ånden skulle gis som en gjenfødende kraft, og uten den ville Kristi offer ha vært forgjeves. Det ondes makt hadde tiltatt i århundrer, og menneskenes underkastelse under dette djevelske fangenskap var forbausende. Synden kunne bare bli motstått og overvunnet ved den
Mektige hjelpen fra den tredje person i Guddommen som ikke ville komme i begrenset styrke, men i en fylde av guddommelig kraft. Ånden iverksetter det som verdens frelser har utrettet. Hjertet blir renset ved Ånden. Ved Ånden får den troende del i guddommelig natur. Kristus har gitt sin Ånd som en guddommelig kraft til å overvinne alle nedarvede og utviklede tilbøyeligheter til det onde, og til å prege sin menighet med sin egen karakter.”
 
Hvordan skal vi forstå dette? I det første sitatet sier EGW at Ånden er Kristus selv, i det andre at det er den tredje person i Guddommen og at Kristus har gitt sin Ånd.
Her er det kanskje på sin plass å sitere Paulus: “For hvem blant menneskene kjenner de ting som hører mennesket til, uten menneskets ånd, som er i ham? Slik er det heller ingen som kjenner de ting som hører Gud til, uten Guds Ånd.” ( 1. Kor 2,11)
 
Med vår begrensede forstand kan vi ikke fullt ut fatte hvordan Ånden utgår fra Faderen, gis av Kristus, og samtidig er en utgave av Ham selv.
Ellen White sier da også i Alfa og Omega, bind 6, s.39: “Det er av underordnet betydning å kunne forklare hva den Hellige Ånd er. Kristus kaller Ånden for Talsmannen, “sannhetens Ånd som utgår fra Faderen”. Det sies klart om den Hellige Ånd at Han i Sitt arbeid med å lede mennesker til sannheten “ikke skal tale ut fra seg selv”. Den Hellige Ånds natur er en hemmelighet. Mennesker kan ikke forklare den, for Gud har ikke åpenbart noe. Fantasirike mennesker kan sette sammen forskjellige skriftsteder og tolke dem på menneskers vis, men å godta slike synspunkter styrker ikke menigheten. Taushet er gull når det gjelder hemmeligheter som er for dype for menneskets forstand.”
 
Nå kan det være fristende å si at med dette sitatet i tankene, bør vi kanskje ikke berøre dette temaet overhodet? Jeg tror vi trygt kan både studere og sitere det som er oss åpenbart, i Bibelen og av Ellen White. Og det er dessuten nødvendig når vår egen menighet har antatt det som nettopp er en spekulasjon rundt Guddommens natur; læren om treenigheten.
 
Den karismatiske bevegelsen og den Hellige Ånd
 
Og det bringer meg videre til å nevne hva Bibelen ikke sier om den Hellige Ånd, og om hvilke følger det kan få for vår tilbedelse å anta slike læresetninger.
Bibelen sier ikke noe sted at den Hellige Ånd er en egen Gud, eller Gud nr. 3 om du vil.
Den bruker aldri betegnelsen “Gud, den Hellige Ånd”. Det tilhører katolske begreper å betegne Guddommen som: Gud Faderen, Gud Sønnen og Gud den Hellige Ånd. Det eneste Bibelske uttrykket her, er Gud Faderen.
Resten av Kristenheten har etter hvert, med noen få unntak, adoptert disse begrepene, og felles holdning til treenigheten er avgjørende for alt økumenisk arbeid.
 
Etter å ha lest Benny Hinns “God morgen, Hellige Ånd”, har vi fått en dypere forståelse av hvordan holdningen til hva den Hellige Ånd er, påvirker vår tilbedelse.
For den som ikke måtte kjenne til Benny Hinn, er han vår tids ubestridte “ener” innen den karismatiske bevegelse. Han holder store kampanjer verden over, samler tusenvis av mennesker hvor folk etter sigende blir helbredet, og hvor de “faller i Ånden” og taler i “tunger”. Hvis det ikke er slikt som dette vi advares mot i Åpenbaringen 13, 13-14, er det vanskelig å forstå hva det ellers kan være.
 
Benny Hinn sier i sin bok “God morgen, Hellige Ånd” s. 78: “Det fant sted en dyp forandring i mitt åndelige liv da jeg innså at den Hellige Ånd var Gud”. Og videre på side 79:” I det øyeblikket jeg innså at den Hellige Ånd var Gud- og jeg begynte å tilbe Ham og behandle Ham som Gud- begynte livet mitt å bli forandret”.
På side 142 sier han: “Din åndelige vekst vil begynne i det øyeblikket du begynner å innse at Guds Ånd virkelig er Gud”. Og på side 143: “Han er ingen tjener. Han er sjefen. Han er lederen for Kristi legeme. La meg fortelle deg noe jeg har lært. Den Hellige Ånd er ikke bare Gud. Han er også Far til Jesus Kristus”.
Den uttalelsen som bekymrer meg mest, er allikevel denne på side 138: ”Grunnen til at menigheten og mange av dens medlemmer har lidd et slikt nederlag, er at den har oversett den mektigste personen i hele universet, Den Hellige Ånd.”
 
Vips, så var ikke bare den Hellige Ånd en egen, like mektig gud som Faderen og Sønnen, Han var plutselig den mektigste. Skal vi tro Benny Hinn på hans ord, er det denne spesielle tilbedelsen av den Hellige Ånd som har skaffet ham “gaven” som gjør at han får mennesker til å tale i “tunger” som framstår som uforståelige lyder for alle som hører på, og som får rader på rader med mennesker til å falle bakover påvirket av en kraft de ikke kan se.
Ikke noe sted i skriften står det at vi skal tilbe den Hellige Ånd som noe eget. Og Ellen White presiserer at det “kun er Faderen og Sønnen som skal opphøyes.” (Youth instructor, 7. Juli 1898).
Kristus selv lærte disiplene å be til vår Far i himmelen, og sa: ”Hva som helst dere ber Faderen om i mitt navn, det skal han gi dere. Hittil har dere ikke bedt om noe i Mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.” (Joh.16,23-24)
 
I boken “I historiens morgen” s. 13 står det: “Kristus, Ordet, Guds enbårne Sønn, var ett med sin Far, ett i natur og karakter, i mål og mening- det eneste vesen som kunne ta del i Guds planer og råd.” Hvor kommer den Hellige Ånd inn i bildet her?
Og hvor ser vi den Hellige Ånd i Åpenbaringens vers om den nye jord? “Han viste meg en ren elv med livets vann, som funklet som krystall, og som strømmer ut fra Guds og Lammets trone”. (Åp. 22,1) Og “det skal ikke lenger være noe forbannelse, men Guds og Lammets trone skal være i Staden, og hans tjenere skal tjene Ham.” (Åp. 22,3)
Det vi ser både i Bibelen og hos EGW, er at den Hellige Ånd har en helt spesiell oppgave i arbeidet med å lede mennesker bort fra deres synd, og til Gud.
 
Paulus lærer oss at forførelse kommer sammen med lovløsheten (eller urettferdigheten).
I 2. Tess.2,9-10 står det: ”Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under, og med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kan bli frelst.”
Vi ser at all “åndskraften” i den karismatiske bevegelsen ikke fører mennesker til Kristi rettferdighet. Guds lov er fraværende i forkynnelsen, og alt er basert på følelser og opplevelser. Tilbedelsen av “Ånden” fører dem bort fra Gud.
 
Feilaktige fremstillinger av Guddommen
 
Av treenighetstilhengere blant Syvendedags adventister har vi hørt at vi som ikke godtar denne læren, ønsker den Hellige Ånd bort. Kan noen gi oss en eneste grunn til at vi skulle ønske det? Den Hellige Ånd er gitt oss “som segl til forløsningens tid”. ( Ef.2,30)
“ Vandre i Ånden”, sier Paulus i Gal. 5,16. ”og dere skal slett ikke fullføre kjødets lyst”. Det er vårt vern i en farlig verden, i vår kamp mot “maktene og myndighetene, mot verdens herskere i denne tidsalders mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet”. (Ef. 6,12).
 
Ellen G. White skriver i “Evangelism” s. 614: ”Jeg har fått beskjed om å si; synspunktene til disse som søker avanserte vitenskapelige ideer, kan man ikke stole på. Slike beskrivelser som følgende blir gjort: “Faderen er som det usynlige lyset, Sønnen er som lyset legemliggjort, Ånden er som lyset spredd omkring.”
“Faderen er som duggen, usynlig damp; Sønnen er som duggen samlet på en skjønn måte; Ånden er som duggen som faller på livets sete.” En annen fremstilling: “Faderen er som usynlig damp, Sønnen er som en blytung sky; Ånden er regnet som faller og arbeider som en forfriskende makt.”
Alle disse spirituelle fremstillingene er rett og slett intet. De er ufullkomne, usanne. De svekker og minimerer Majesteten som intet på jorden kan sammenlignes med.
Gud kan ikke sammenlignes med de tingene son Hans hender har gjort. Disse er kun jordiske ting, som lider under Guds forbannelse på grunn av menneskenes synder. Faderen kan ikke beskrives ved tingene på jorden. Faderen er fylden av Guddommen legemlig, og usynlig for den dødelige.” (Egen oversettelse)
 
Her får vi en krystallklar advarsel mot å beskrive Guddommen med skaperverket. Jeg har endog sett at Guddommen beskrives med menneskeskapte gjenstander!
Leroy E. Froom, som er den ledende skikkelsen innenfor innføringen av treenighets-doktrinen i Syvendedags adventistsamfunnet, skriver i sin bok “Coming of the Comforter” s.50: “I vår forestilling om Treenigheten er vi noen ganger tilbøyelige til å tenke oss tre Guder i stedet for en. Vår Gud er en Gud (5.Mos 6,4); men det er tre personer i den ene Guddommen. Våre vanskeligheter oppstår i det vi prøver å tenke på åndelige skapninger på en fysisk måte. Kanskje en primitiv illustrasjon kan foreslås. En triangel er en figur, men den har tre sider. Så Guddommen, som er en, manifesterer seg som Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd.” ( Egen oversettelse).
Har han ikke lest Ellen G. Whites advarsel? Har han skjell foran øynene?
 
I Bibelstudier, 2. Kvartal 2006, står det på s. 8  “til ettertanke”:  “Hvilke illustrasjoner- så som en trekant eller en gaffel med tre tenner- kan hjelpe oss å forstå at en Gud kan bestå av tre likeverdige personer? Hvilke andre eksempler kan bidra til en bedre forståelse av denne dype sannheter?” (ordrett sitert, antakelig trykkfeil på slutten).
 
Igjen kan man spørre seg om de som skriver lekseheftet vårt ikke har lest Profetiens ånd?
I alle tilfeller må vi være glade for at Gud gjennom henne har gitt oss en metode til å identifisere falsk lære. Vår Gud kan da verken sammenlignes med en trekant eller en gaffel! Hvor uærbødige kan vi tillate oss å bli?
 
Bibelen er klar på at den Hellige Ånd utgår fra Faderen via Kristus: “Og fordi dere er sønner, har Gud sendt Sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper, Abba, Far”. (Gal. 4,6)
Helt i tråd med dette skriver Ellen G. White i Review and Herald, 5. April 1906: “Den Hellige Ånd som utgår fra Guds enbårne Sønn, binder menneskene med legeme, sjel og ånd til Kristi fullkomne guddommelig-menneskelige natur. Denne foreningen blir sammenlignet med den fullstendige forbindelsen det må være mellom vintreet og grenene. Dødelige mennesker blir knyttet til Kristi menneskelighet. Ved tro blir den menneskelige natur forenet med Kristi natur. Vi blir ett med Gud i Kristus.”
 
Det er lett å komme galt av sted når vi leser noe annet eller mer inn i Bibelens tekster enn det som står. Igjen sier Ellen G. White dette på en så klar og likefrem måte, at det ikke kan sies bedre. Sitatet som følger, er fra “Mot historiens klimaks“, kapittelet “Vårt eneste sikre vern”, som vi anbefaler å lese i sin helhet hvis det er en stund siden du har lest det.
“Guds sannhet og storhet kan ikke skille lag. Med Bibelen innenfor vår rekkevidde er det umulig å ære Gud med feilaktige meninger…Det er ikke nok at hensikten er god. Det er ikke nok å gjøre hva en person mener er rett, eller hva presten forteller er riktig. Det gjelder hans egen frelse, og han må selv studere skriften…..Lærde personer har pakket Bibelens klare budskap inn i tvil og mørke. De gir inntrykk av at Den hellige skrift har en mystisk, åndelig mening som ikke kommer klart frem i selve teksten. De er falske lærere……Bibeltekstene må oppfattes i samsvar med deres likefremme mening, unntagen når et symbol eller bilde er brukt. Kristus har selv sagt: “Den som vil gjøre hans vilje, skal kjenne om læren er av Gud”…Bibelske spørsmål kan ikke takles med de samme metoder som når det gjelder filosofiske spørsmål. Bibelstudium og bønn hører sammen. Bare den Hellige Ånd kan lære oss å forstå betydningen av de lettfattelige ting, eller hindre oss i å forvrenge det som er vanskelig å forstå.”
(Pocketutgaven, s.461-462).

 

 

Spørsmål til ettertanke:

Hva sier Guds ord om Sønnen, er Han frembrakt/ utgått/ født av Gud? 

Er Jesus Kristus Gud Faders Sønn, fra evighet av, i bokstavelig forstand?

Hvem er visdommen i Ordsp. 8. 22 - 31? Er ikke det Guds Sønn?

Sier ikke Paulus, at vi forkynner Kristus som Guds Kraft og Guds visdom?

Hadde Gud en Sønn i himmelen Han kunne sende til jorden for å frelse oss?  

Hvem var Jesu Far her på jorden, var det Gud Fader eller "Gud Ånden"?

Sier Guds ord at èn Gud har åpenbart seg i tre personer, som så er èn Gud?

Tror vi på 1 eller 3 Guder når vi tror på Gud Fader, Gud Sønnen og Gud Ånden?

Er vi mennesker ikke mennesker  fordi våre foreldre er mennesker? 

   

Er Jesus Kristus ikke Gud fordi Hans Far er Gud? Hva annet kan Han være!

Er det ikke bare èn Ånd, Faderens og Sønnens Ånd?

Hvor mange Talsmenn har vi som går i forbønn for oss hos Faderen?

Hvem skal bo i hjertet vårt, er det Faderens og Sønnens Ånd, eller er det "Gud Ånden"?

Er det ikke ved deres Ånd, at Faderen og Sønnen bor i våre hjerte?

Er ikke Herren Ånden? Er det ikke i Jesu Ånd vi kan få frihet fra synd?

Er ikke den annen Adam, Kristus fra himmelen, blitt til en livgivende Ånd?

Tror vi ikke at Trøsteren, som kom på pinsedagen, er vår himmelfarne Herre?

Sier ikke profetiens Ånd, at det er bevist at Frelseren er vår Talsmann?

Sier ikke profetiens Ånd, at sannhetens Ånd var Kristus?

Hvis vi ikke tror på profetiens Ånd, hvem er det da sin Ånd vi tror?

 

Sidekart Powered by gp|Easy CMS